Ved å hente ut data fra Wikipedias API har Zeit Online laget denne fine saken, som fortløpende viser redigeringene av den tyskspråklige utgaven av nettleksikonet. Det hadde vært moro å få til det samme for de norske utgavene.
Gi meg gjerne tips om annen kreativ bruk av Wikipedia-APIet.
(PS Bloggen er ikke nedlagt, men det er mye å gjøre på andre fronter. Mange av disse kan nå overvåkes i bloggens høyrespalte. Håper likevel å skrive noe oftere her framover).
Vi ser oss blind på leksikonformen. En kunnskapsbase ser i dag annerledes ut.
Begrepet “nasjonal kunnskapsbase” er blitt kodeordet for “La Store Norske leve”. Det brukes av de som arbeider for at Kulturdepartementet eller andre offentlige aktører skal finansiere videre drift av Store Norske Leksikon (SNL).
Bruken av kunnskapsbasebegrepet i SNL-debatten er ureflektert. I realiteten har diskusjonen bare dreid seg om å bevare den tradisjonelle leksikonmodellen. De som vil at det offentlige skal redde SNL har ikke presentert noen oppdatert visjon om hvordan en kunnskapsbase faktisk bør utformes og fungere i dag. De vil videreføre SNL.no omtrent slik nettstedet i dag fremstår.
Men det gir bare mening å drive SNL videre hvis det tilpasses vår tids produksjons- og distribusjonsmåte for kunnskap. Kort sagt: En kunnskapsbase må i dag fungere i samsvar med verdensvevens logikk, ikke kjempe mot den.
Zedler-medaljen, en pris for fremragende Wikipedia-artikler, er et av initiativene miljøet bak den tyskspråklige utgaven har tatt for å fremme samarbeidet mellom Wikipedia og akademiske miljøer.
Årets priser på 2500 euro hver er nylig tildelt Joachim Miesbauer (naturvitenskap) for en artikkel om en gruppe dinosauruser som heter Ceratopsider, og til Marcus Cyron (humanvitenskap) for en artikkel om en tradisjon innen antikke vasemalerier. Begge verk ser mildt sagt imponerende ut… Kanskje prisen kan være en ide å kopiere i Norge?
Dette er kanskje et tilfeldig inntrykk, kanskje noe mer: Wikipedia ser ut til å få litt mer konkurranse fra andre oppslagskilder (på norsk, altså). Symbiosen mellom Wikipedia og Google er velkjent — treff i Wikipedia kommer høyt opp på listen, ofte som nr. 1, når man søker på begreper som demokrati, nasjonalisme, kommunisme, liberalisme (men også mye annet). I det siste har jeg merket at treff fra Cappelens lærebøker for videregående skole også er godt synlig. Da finner man altså slikt som dette kapitlet om kommunisme og sosialdemokrati. Hva årsaken er, vet jeg ikke — har Cappelen nylig åpnet for Google-indeksering, bruker elevene verktøy som innebærer lenking til disse sidene –, men dette betyr i hvert fall at Wikipedia får sunn konkurranse som lett tilgjengelig oppslagsverk (Store Norske Leksikon er fortsatt usynlig på den åpne webben). Det kan bare være av det gode.
Clay Shirky inviterer til morsom tall-lek i det inspirerende foredraget Gin, Television and Social Surplus. Hans resonnement om det samfunnsendrende potensialet i hverdagslig, sosial kunnskapsproduksjon har mye til felles med Yochai Benklers analyse. Shirky setter tiden brukt på TV-titting opp mot tidsbruk på aktiv web-deltakelse, og bruker Wikipedia som eksempel. Regnestykket hans er basert på at amerikanerne bruker 200 milliarder timer i året på å se TV, mens det “bare” har gått med 100 millioner timer menneskelig tankevirksomhet for å produsere Wikipedia til nå (og da mener han alle språkversjonene, hver eneste redigering, alle formene for bidrag). Amerikanerne sløser altså bort 2000 prosjekter av samme omfang i året på å se TV.
Hvis vi godtar disse tallene og overfører det på Norge, skulle det bli sånn: 4 millioner nordmenn tilbringer i snitt to og en halv time i døgnet foran TV-skjermen, altså til sammen ti millioner timer. Det skulle bli nærmere 4 milliarder timer i året. Altså kunne det norske folk alene produsert 40 prosjekter av Wikipedia-omfang i året, hvis det sluttet å se TV!
Det nye potensialet for sosial kunnskapsproduksjon kaller Shirky et kognitivt overskudd. Ennå vet vi ikke helt hva vi skal gjøre med det, så vi prøver og feiler:
Now, the interesting thing about a surplus like that is that society doesn’t know what to do with it at first–hence the gin, hence the sitcoms. Because if people knew what to do with a surplus with reference to the existing social institutions, then it wouldn’t be a surplus, would it? It’s precisely when no one has any idea how to deploy something that people have to start experimenting with it, in order for the surplus to get integrated, and the course of that integration can transform society.
Dette er det nok mye i. Wikipedia er igjen et godt eksempel. Vi er blitt så vant til at det finnes at vi ikke tenker så mye over det lenger, og dermed står vi i fare for å undervurdere potensialet. Hva om, tenker Shirky, Wikipedia bare er den forsiktige, vaklende begynnelsen?
Så får vi heller se bort fra at han ber oss akseptere som premiss at TV-titting bare er passivt og ingen sosial eller kulturell aktivitet av verdi (blant annet). Det er for drøyt — selv skrev jeg dette før og etter Viking-Vålerenga, den spennende TV-kampen ble prioritert! Men det undergraver langt fra hele Shirkys resonnement.
OPPDATERING 18. mai: Nicholas Carr har noen solide innvendinger mot Shirkys teser. Legg merke til debatten i kommentarfeltet der både Shirky, Kevin Kelly, Ed Cone og Carr selv deltar.
Jeg har skrevet en artikkel for Vox Publica om den tiltakende bruken av Wikipedia blant journalister. Det er mer å si om dette enn det var mulig å komme inn på i artikkelen. Ett aspekt berører jeg bare såvidt: Vi vet egentlig ikke noe om den eventuelle kvalitetsforskjellen mellom Wikipedia (da tenker jeg på de norske utgavene) og Store Norske Leksikon, ganske enkelt fordi ingen har undersøkt det systematisk. En kan nevne enkeltstående feil i Wikipedia, slik Trond Berg Eriksen gjør overfor iBergen/Nettavisen, men det naturlige oppfølgingsspørsmålet blir da: Hvordan står det til med nøyaktigheten i Store Norske? Hva er feilprosenten der? Dette leksikonet redigeres etter tradisjonelle prinsipper med en sjefredaktør, og artiklene skrives av fagmedarbeidere. Men har Store Norske ressurser til å gå gjennom hver enkelt artikkel som leveres i detalj for å sjekke at alle fakta stemmer? Slik arbeider faktasjekkerne i Atlantic og andre seriøse publikasjoner. Spiegel og Economist er kjent for den samme nidkjære linjen. Men Store Norske?
Foreløpig velger jeg å tro at nivået på de norske Wikipedia-utgavene er stigende, i takt med at fellesskapet av brukere og antall artikler vokser. En viss sammenheng er det vel også mellom kvalitet og popularitet blant brukerne når det gjelder genren leksikon. Hvor nyttig er et leksikon for brukerne hvis det er stappfullt av feil? Men altså: forskning trengs.
Today Vox Publica launched, a new Norwegian web magazine with democracy and freedom of speech as its main topics. It’s the result of intensive work over the last couple of months by a small group of people, including me, at the Department of Information Science and Media Studies at The University of Bergen.
I’m very happy that we could launch the magazine with a new initiative we’ve called “Wikipedia-stafetten” – the Wikipedia relay race, where the participants are scientists/academics. It works like this: Vox Publica’s editor professor Jostein Gripsrud started the race by writing an encyclopedia article about “offentlighet” – the public sphere. The article was published in Vox Publica, where it will remain in that form. Simultaneously we published the identical text as the article about “Offentlighet” in the Norwegian (bokmål) version of Wikipedia. And then Gripsrud challenged another academic, Erling Dokk Holm, to write the next article in the race. Hopefully the “competition” will go on for a very long time. As Nature wrote last year, “Researchers should read Wikipedia cautiously and amend it enthusiastically.” (quoted here earlier). We see the initiative as a practical way of supporting and enhancing one of the tools of democracy and free speech.
The Wikipedia community’s treatment of the article is very interesting to observe: The original version lasted five minutes on Wikipedia before the first edit. And the community has done an excellent job so far in adding links, list of contents and other editing. All the relay articles will also be presented on a special portal page.
Recently many have noted that Wikipedia articles show up on the first page of hits in the big search engines (samples: Nicholas Carr, myself.)
g. (a.k.a. Jure Cuhalev, according to Wikipedia Signpost), checked the tendency more thoroughly by reviewing 1.000 randomly selected Wikipedia article names as search queries in Google, Yahoo and MSN. And found that Wikipedia appeared in the top 10 of 81 percent of searches using Google. In Yahoo 77 percent and 38 percent for MSN.
Criticism of the methodology used has been uttered, along the lines that choosing Wikipedia article names would skew the results. Using real search queries would have been better, the argument goes. Just as a five minute follow-up on this I tried to do just that – testing real search queries from the Norwegian search site Kvasir. They publish a toplist, a list of the most popular queries hourly and for a 24-hour period. I took those from between 14.00 and 15.00 (CET) today, and checked them in Google (using the .no-domain version). Results:
1. finn.no (no Wikipedia hit)
2. sjokolade (number 1,2,6)
3. telefonkatalogen (-)
4. finn (8)
5. diamant (-)
6. google (-)
7. elkjøp (2)
8. kjersti (8,9)
9. vg (8)
10. magerøya (1,10)
So in six out of ten of these queries, Wikipedia results were in the top ten. The queries are maybe a typical mix of company names, geography, shopping items etc. As has often been pointed out, many people search for a very well known site in a search engine instead of typing the URL in the browser (see Google(!), Finn.no and VG here).
Anyway, this little informal test seems to strengthen the argument put forward by Nature in an editorial last year – scientists should help improve Wikipedia, exactly because it’s such a highly used knowledge resource:
Select a topic close to your work and look it up on Wikipedia. If the entry contains errors or important omissions, dive in and help fix them. It need not take too long. And imagine the pay-off: you could be one of the people who helped turn an apparently stupid idea into a free, high-quality global resource.
Lots of buzz and new input on Wikipedia lately. Noted: