En dansk domstols forbud mot en søketjeneste kan få store konsekvenser for internetts utvikling og begrense ytringsfriheten. I Norge kan Scandinavia Online (SOL) få problemer med lovverket.

Det tilhører sjeldenhetene at en rettssak for en domstol på laveste nivå i Danmark vekker internasjonal oppmerksomhet. Men saken den danske avisutgiverforeningen (DDF) har anlagt mot internettfirmaet Newsbooster følges med stor interesse av toneangivende aviser som New York Times og viktige bransjemedier som Wired News.

Sist fredag falt den første avgjørelsen i saken: Retten forbyr Newsbooster å fortsette med sin tjeneste, der brukerne ledes direkte ved såkalte dype lenker ("deep links") til nyhetsartikler på de danske avisenes nettsteder (Newsbooster tilbyr også sin tjeneste i andre markeder, som Norge, men rettssaken gjelder kun Danmark).

Newsbooster er en nyhetsagent, der forretningsideen er å tilby brukerne kontinuerlige søk på egendefinerte søkeord gjennom nettaviser og andre nyhetskilder på nettet. Søkeresultatene leveres på epost i form av klikkbare overskrifter på (lenker til) artiklene. Ved å klikke på lenken kommer brukeren direkte til artikkelen på avisens nettsted. Det er dette som er blitt kjent som en dyp lenke, i motsetning til en lenke som fører brukeren til avisens startside. DDF har reagert på at Newsbooster tar betalt for sin tjeneste; et årsabonnement koster ca 1500 kroner. Dermed snylter Newsbooster på materialet avisene har brukt store ressurser på å produsere, lyder argumentet.

Den internasjonale dekningen av saken har ganske entydig gått i Newsboosters favør. Spesielt i nettets ulike diskusjonsfora, som det populære Slashdot.org, har DDF fått gjennomgå for det deltakerne ser som et idiotisk angrep på en helt grunnleggende side ved world wide web - muligheten til å lage lenker til ethvert dokument publisert på verdensveven.

Konsekvensene kan da også bli store for nettets utvikling, men av litt andre grunner. Grunnlaget for den danske kjennelsen er EUs databasedirektiv, som også er tatt inn i norsk lov. Loven styrker eneretten til eieren av databasen, noe som blant annet betyr at eieren kan motsette seg såkalt systematisk uttrekk av informasjon fra basen.

Oversatt til internettvirkeligheten, må ikke dette bety at virksomheten til nettets populære søkemaskiner og kataloger, som Google og SOL, potensielt er i strid med loven i EØS-området? Jo, mener professor i rettsinformatikk, Jon Bing: "En søkemaskin gjør akkurat det som beskrives i loven", sier Bing til Morgenbladet. Nettets aktører må derfor basere sin virksomhet på et implisitt samtykke - en antakelse om at de som legger ut materiale på nettet tillater søkemaskiner. Dette er den eneste måten man i EØS-landene kan drive lovlig virksomhet på internett, mener Bing.

Dersom man ikke vil ha besøk av søkemaskiner, kan man ved hjelp av enkel programmering hindre dette. Og de som ikke hindrer søkemaskiner på denne måten, sier i praksis at de tillater slik bruk av sin database.

Er det så dette prinsippet om implisitt samtykke DDF angriper? I sin begrunnelse for søksmålet mot Newsbooster sier avisutgiverne at de ikke har noe imot vanlige søkemaskiner. Derfor vil de ikke sperre dem ute. Derimot setter DDF sin grense ved tjenester som Newsbooster, som tar betalt av sine kunder og derfor "snylter" på avisene. Så langt, så vel, har nok mange tenkt: Avisene har lagt ressurser i sin nyhetsproduksjon og må ha et legitimt vern mot urettmessig kommersiell utnyttelse av materialet.

Men tar man DDFs argument videre, er det vanskelig å se noe annet enn at kjennelsen potensielt rammer også de kjente og populære søkemaskinene. Både SOL, Google og flere andre tilbyr nå nyhetssøk, der brukeren kan finne helt ferske nyheter om et egendefinert emne fra nettaviser og nyhetssider. Søkeresultatene leveres i form av dype lenker til artiklene, tidsbesparende og praktisk for brukerne. På sine søkesider selger selvsagt SOL annonser - det er hovedsakelig det selskapet lever av. Men hva er så den prinsipielle forskjellen mellom Newsboosters og SOLs "snylting"?

Bing sier den danske kjennelsen føyer seg inn i rekken av avgjørelser basert på databasedirektivet i Europa, og han er ikke overrasket.

"Men ikke misforstå meg dithen at jeg synes det er en veldig god ide", sier Bing. Han ønsker en diskusjon om ytringsfrihet knyttet til database-avgjørelsene: "Dette kommer farlig nær et vern for faktum, og det er rettspolitisk sett betenkelig".

Slik nærmer Europa seg en situasjon hvor eieren av nettsteder kan få en slags enerett på fakta, eller nyheter. Og da er på en måte sirkelen sluttet i Newsbooster-saken: Den voldsomme irritasjonen blant diskusjonsdeltakerne i fora som Slashdot.org må forstås som en refleksreaksjon blant erfarne og lidenskapelige nettbrukere, der ytringsfriheten har en særlig sterk stilling. Når retten til å lenke til hvilket dokument man vil trekkes i tvil, rammes tilsynelatende et sentralt prinsipp for internett, krystallklart formulert av selveste oppfinneren av world wide web, briten Tim Berners-Lee: "Muligheten til å referere til et dokument er en fundamental side ved ytringsfriheten. At referansen gjøres ved hjelp av en hypertekst-lenke er mer effektivt, men forandrer ellers ingenting. Det er ingen grunn til å spørre før man legger en lenke til en annen side". At Newsbooster-saken dreier seg om databasedirektivet og dermed egentlig ikke dyplenking som prinsipp, er en nyanse som lett blir borte når stemningen blir opphetet.

Protestene mot DDF og kjennelsen i Københavns byrett har altså en basis som kan være alvorlig nok: Blir kjennelsen stående, kan det komme nye angrep på mer populære nettjenester, som i praksis kan skape stor usikkerhet om nettets utvikling. Å lansere nye tjenester blir i større grad et sjansespill. Samtidig, og mer alvorlig, kan saken innebære begrensninger på ytringsfriheten.

Neste skritt i saken er at DDF vil søke å få den midlertidige kjennelsen bekreftet av en høyere rettsinstans. Samtidig har Newsbooster lovet å forfølge saken videre i rettsapparatet.