KZ-fangene minnes lidelsene og befrielsen

På sin rundtur i leirområdet har 76 år gamle Bjørn Egge fra Oslo ingen problemer med å finne igjen det såkalte "Schuhprufstelle" (skoprøvestedet). I en periode på tre måneder fra han kom til leiren i november 1944, tvang SS- ledelsen Egge til å gå en distanse på 45 kilometer hver dag. Hensikten var å måle slitasjen på forskjellige typer militærstøvler, brukt på ulike underlag.

Denne torturen var likevel blandet opp med lettelse for Egge, som hadde overlevd 18 måneder i spesialfengslet Sonnenburg i Polen under grufulle forhold. I 1943-45 var mulighetene til å klare seg spesielt gode for nordmenn i Sachsenhausen, takket være hjelp fra Røde Kors. Langsomt kom Egge til krefter, og holdt ut pinen ved de absurde skoøvelsene.

Tusener
Til sammen 2.500 tidligere leirfanger fra en rekke forskjellige land, blant dem drøyt 200 nordmenn, deltok søndag formiddag under markeringen av 50- årsminnet for befrielsen av kvinneleiren Ravensbruck, og noen timer senere ved minnehøytideligheten i Sachsenhausen. De tidligere fangene er kommet til Tyskland og de to leirene nord for Berlin på invitasjon fra delstaten Brandenburg.

I Sachsenhausen gikk fangegruppene sammen under nasjonsflagg gjennom porten med påskriften "Arbeit macht Frei". Det var første gang siden krigen den egentlige inngangen til leiren kunne tas i bruk. I DDR-tiden ble besøkende ledet inn en annen vei.

I det praktfulle sommerværet som brått kom til det østlige Tyskland i helgen, møtte flere tusen mennesker opp for å følge seremoniene sammen med de inviterte fangene - flere enn arrangørene hadde regnet med.

Skjebnebestemt
Den polske forfatteren Andrzej Szczypiorski, selv i Sachsenhausen 1944-45, stilte i sin tale til de tidligere medfangene spørsmål om hvorfor han hadde akseptert invitasjonen til minnehøytideligheten. Hans første reaksjon hadde vært å si nei. Szczypiorski ga selv svaret på hvorfor han likevel stilte opp.

- De som i dag deltar i appellen i KZ Sachsenhausen, er for alltid bestemt av skjebnen til å representere de som er fraværende, sa forfatteren.

Den tyske utenriksminister Klaus Kinkel slo i sin tale fast at hat mot utlendinger, intoleranse og antisemittisme aldri mer må tillates å bli spredd fra Tyskland.

Mikroskop
Mange av dem som var fanger i Ravensbruck eller Sachsenhausen så i helgen leiren igjen for første gang siden befrielsen. Ole Henrik Moe (75), er en av dem. Slik svarer han på spørsmål om hva det har betydd å trekke erfaringene fra Sachsenhausen med seg gjennom livet:

- Vi har opplevd menneskeheten under mikroskop. De gode var ekstremt gode, de jævlige ekstremt jævlige. Det var mennesker der som var rene helgener, folk som hadde en åndelig likevekt som var helt utrolig, sier Moe til NTB.

Avstand
På sin vei rundt i leiren festet Bjørn Egge seg ved synet av køyesengene, der han og de andre fangene lå to og to eller tre og tre i hver køye.

- Køyesengene er autentiske, vi kan se møkka, se halmmadrassene, sier Egge til NTB.

Egge betegner gjensynet med leiren som sterkt, men samtidig sterilt. Den totale opplevelsen av leiren lar seg vanskelig beskrive med bilder eller ord, mener han.

- Det er to ting du ikke kan gjengi: Dødsangsten som lå i luften, og likstanken som hang rundt i leiren.

Summingen av stemmer og lyder, stadig å bli dultet borti av mennesker i tiden da leiren var overfylt med over 50.000 mennesker på det lille området, er også erfaringer Egge finner det vanskelig å finne dekkende ord for, 50 år etter.

Publisert av NTB 23. april 1995.