| Oriana Fallacis bok “Stoltheten og vreden” får fortsatt komme ut i Frankrike. En domstol avviste begjæringen fra en borgerrettsgruppe om å forby boken. Den er et 195 sider langt raseriutbrudd mot muslimer og islam, bevisst totalt unyansert og hatsk. Men forby den? En vis avgjørelse av domstolen. Boken har for øvrig gått i 100.000 eksemplarer i Tyskland og 45.000 i Frankrike. Den er ikke oversatt til norsk. |
Monthly Archives: November 2002
20.11.02
| Journalistikk er historieskrivningens første utkast, sies det gjerne. Men journalistikk kan være noe mer enn bare et utkast, som Washington Post viser i sin New Economy-serie. Dotcom-boblen har etterlatt dypere spor i større land som USA og Tyskland, enn den har gjort her. [Men vi hadde også våre “aktører”, her kan jeg resirkulere min egen artikkel fra Økonomisk Rapport i vår.] |
20.11.02
| “De bygger selv, i beste norske dugnadsånd”, skriver Terje Osmundsen om ambisiøse lokalsamfunn i en Aftenpost-kronikk om bredbåndssituasjonen i Norge. Jeg har selv nylig avlagt debatten en visitt i samme avis. Osmundsen vektlegger initiativer fra lokalt hold, og fra private. Det er riktig. Vi kan ikke ha for store forventninger til “statens” rolle i slike infrastrukturoppgaver lenger. Den epoken er over. Problemet i dag er at staten ikke en gang påtar seg en koordinerings- og incentivrolle. Det må til, skal Norge unngå å bli en multimediasinke. |
14.11.02
| Tyrkia inn i EU før Norge? Meget mulig. Nyttig da med Bianet, en engelskspråklig nettavis produsert av tyrkiske journalister. |
14.11.02
| Å pøse på med lenker til tyskspråklige tekster her vil vel ikke akkurat heve nordmenns tyskkunnskaper over natten, men det ville virkelig være trist å gå glipp av Anjana Shrivastavas essay om unge jenter som uskyldens ikoner i terrorens tid – kunsthistorisk fortolket. Fabelaktig. |
14.11.02
| Google News, den journalistløse mega-nettavisen, ble programmert ut i livet av Krishna Bharat fra Bangalore. Skal man tro intervjuet i Rediff, som tydeligvis er en indisk portal. |
14.11.02
| Den som vil lese noe skarpsindig om Der Spiegel post-Augstein, må ty til originalspråket. I Die Zeit skriver Thomas Assheuer i dag om rådløse kynikere i Der Spiegel: I en tid uten avsløringer, driver bladet retningsløst av gårde. Det blir et strukturelt problem når makten flyttes vekk fra det nasjonale nivået (og forbundskansleren kun bestemmer over slikt som “reduksjon av tilskudd til egen bolig på høyst 2 prosent”!), for da blir analyse av maktforhold viktigere enn saftige avsløringer. Eller les den fabelaktige reportasjen i Frankfurter Allgemeine Sonntagszeitung om John Chaloner, Der Spiegels egentlige grunnlegger, han som plukket ut Augstein og siden ble en slags skyggeredaktør. |
11.11.02
| Rudolf Augstein er død. Det ble registrert i Norge også, som her [men Dagens Næringslivs Etter Børs har ikke nevnt det, er det en formell beskjed om at man heretter bare bringer “norske” vinklinger?]. Mange er nekrologene som skrives i Tyskland i disse dager, men hva med framtiden for Spiegel? Magasinet har manøvrert særdeles dyktig de siste årene: Den dype krisen i tysk presse har bare forsterket dette, fordi den i liten grad har rammet Spiegel. Opplaget er stabilt på over millionen, og bladet har beholdt draget på merkevareannonsørene. På sikt like viktig: Spiegel er den suverent mest suksessrike tyske medieaktøren på nettet, med Spiegel Online. Her har de klart å videreføre merkenavnet fra det trykte magasinet til et nytt medium og er ledende i lesertall som aktualitetspublikasjon på nettet i Tyskland. På fjernsyn står “Spiegel-TV” for undersøkende journalistikk som ofte setter dagsorden (de har ikke egen tv-kanal, men programmet går på de store kommersielle kanalene under egen logo). Det ser altså veldig bra ut. Et noe uavklart spørsmål er eierforhold etter Augsteins død. Det opptar f.eks. Die Welt i dag. Augstein hadde 25 prosent av aksjene og kunne sperre viktige avgjørelser, men testamentet hans påbyr arvingene hans å tilby 0,5 prosent til de andre eierne, medarbeiderne i Spiegel-Verlag (50 prosent) og mediehuset Gruner+Jahr (25 prosent). Derved mister arvingene trolig muligheten til å blokkere viktige avgjørelser, og makten glir over til medarbeiderne. Spiegel er for øvrig ifølge Welt verdt ca 500 millioner euro. |
01.11.02
| Nå som muligheten til å være på nett også utenfor kontoret og hjemmet øker, sammen med antallet bloggere og andre skrivende, er det blitt mer og mer vanlig at folk drar opp sine bærbare datamaskiner og taster i vei, på Gardermoen for eksempel, i denne blogg-refleksjonen over temaet. Som han skriver, har det før vært noe latterlig over på død og liv å måtte pusle med PCen i offentlighet, som om man var en uhyre travel forretningsmann. Jeg husker jeg leste om amerikanere som jobber hele dagen på kaffebarer. Men dette er nå vanlig også her, slikt går fort. En kanadisk venninne på besøk i Oslo i 1997 klaget over at det ikke var noen kaffebarer. Nå kan du nesten ikke gå ut uten å vasse i lunken melkekaffe. [takk for lenken, jill!] |
01.11.02
| En stor kunstner har fødselsdag: Edgar Reitz fyller 70 år i dag, gratulert av Frankfurter Allgemeine Zeitung. Det gir meg sjansen til å resirkulere en lenke til mitt intervju med Reitz i Samtiden, jeg snakket med ham høsten 1999 og denne versjonen sto i Samtiden nr. 2-3 2000. (Ta gjerne også en titt på Frankfurt-avisens nettutgave, den vil snart bli forandret som følge av sparetiltak.) |