| Jens Stoltenberg har helt rett i sin oppfordring til mediene om å begynne å granske hverandre like intenst som de gransker andre maktinstitusjoner (han skrev en artikkel i Aftenposten denne uken, den er dessverre ikke tilgjengelig på nettet). Faktisk burde det være en selvfølge, ikke minst etter at dette punktet ble tatt inn i Vær Varsom-plakaten: “Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle”. Men det er dessverre åpenbart at redaksjonene ikke har fulgt opp dette i praksis, i hvert fall ikke systematisk. Da saken var oppe til debatt på NRKs RedaksjonEN i går kveld ble det ekstra tydelig: Redaktørene i Dagbladet, VG og NRK så faktisk ikke ut til helt å forstå hva Stoltenberg mente. Han kalte ikke på noe offentlig/statlig organ for å sensurere mediene. Han ba dem ikke om å være mindre kritiske. Han ba dem bare utføre sin oppgave, også overfor kolleger. En måte å se situasjonen på er å observere hvordan de ulike redaksjonene dekker mediefeltet i dag: Den eneste dagsavisen med en egen mediejournalistisk redaksjon er Dagens Næringsliv. I andre aviser eller i fjernsyn og radio er ikke dette et spesialisert felt og dermed heller ikke profesjonalisert. Mediefeltet dekkes i rykk og napp, og slik skapes ingen kontinuitet eller styrke over tid, enn si journalistisk tradisjon (som et apropos her, en artikkel om tysk mediejournalistikk. ) |
