17.05.03

Media 2003, igjen: Artikkel om Eva Jolys alvor (abonnement nødvendig, legges ut her senere) publisert i Morgenbladet. Hennes opptredener på konferansen var tankevekkende for mange, og ble lagt merke til. Se også Marie Simonsens kommentar i VG. Ja, Joly kan bli brysom for mange i Norge, som hun var/er det i Frankrike. På konferansen i Bergen sa Joly at hun snart kommer ut med ny bok i Frankrike, der hun blant annet tar for seg negative sider ved medieeierskapet i landet – våpenindustrien har eierandeler i toneangivende medier. Joly mener det meste av midlene som går til korrupsjon kommer fra tradisjonell, etablert industri, og der er våpenindustrien blant de største. Og ja, sa hun, Saddam Hussein hadde en gang betydelige eierandeler i franske medier. Et ikke særlig dristig tips: Spørsmål rundt eierskap i mediene kommer tilbake på dagsorden med fornyet tyngde.

08.05.03

Endelig, og heldigvis: Salam Pax er tilbake, i live og med mye på hjertet. Har ikke rukket å lese alt ennå, men dette blir spennende: Hva slags korrektiv gir Salams observasjoner til mediedekningen? Hva slags effekt har det å lese dette etter alt vi har vært vitne til? Det er i hvert fall den samme gamle tonen: Rivingen av Saddam-statuen 9. april kommenteres med “holy cow in the sky”. Om betydningen av satellittelefoner i denne krigen: “Operation Iraqi Freedom, brought to you in association with Thuraya phones”.

06.05.03

Washington Post-journalister som var med de amerikanske styrkene under Irak-krigen (“embedded”) forteller og reflekterer over mulighetene til å rapportere, og om begrensningene. Artikkelens tittel spør om det var verdt det, på disse enkeltinntrykkene virker det slik.

05.05.03

Av og til er det fristende å si “hva sa jeg”. 24. april ble Stavanger Aftenblad felt i Pressens Faglige Utvalg (sak nr. 030/03) for to innlegg som ble publisert i avisens diskusjonsforum. I begge innleggene ble det hevdet at berusede mannskaper hadde forårsaket en grunnstøting med ferjen “Tau”. Innleggene lå ute på Aftenbladets nettsider fra fredag 28. februar til de ble fjernet søndag kveld samme helg. Fredagen hadde også avisen en notis der det ble slått fast at promilletester av mannskapet var negative. PFU bemerker i konklusjonen: “I det påklagede tilfellet bemerker utvalget at det er avisen som har lagt til rette for å diskutere grunnstøtingen, og noterer seg at også avisen mener påstandene om promillekjøring bryter med god presseskikk. Utvalget kan ikke se at Stavanger Aftenblad har rutiner som overvåker den digitale menings-utvekslingen på en presseetisk forsvarlig måte. Her legger utvalgets flertall avgjørende vekt på at de feilaktige og krenkende ytringene først ble oppdaget etter to døgn.” Saken belyser dilemmaet avisene står overfor i spørsmålet om diskusjonsfora på en eksemplarisk måte: Ved å tillate uredigerte fora som bare kontrolleres i etterkant har avisene åpnet for at slikt kan og vil skje. Jeg kan ikke se at noen annen løsning enn forhåndskontroll av innlegg er forenlig med prinsippet om redaktøransvar. Det er også løsningen Aftenbladet vil velge heretter. Imens har f.eks Aftenposten, Dagbladet, VG og Bergens Tidende fora som kun kontrolleres i etterkant.

02.05.03

Det oppsiktsvekkende ved Irak-dekningen i amerikanske medier er i hvor stor grad motstanden mot krigen holdt seg til tross for en svært nasjonalistisk/pro-krig-orientert linje i de tradisjonelle mediene (særlig fjernsyn), skriver Henry Jenkins i en interessant artikkel på MIT Technology Review. Han tilskriver dette flere tendenser: Uavhengige digitale medier (weblogger, aktivistnettsteder), tilgang til ikke-amerikanske engelskspråklige medier (nettsteder, kabel-tv), og den tradisjonelt liberale popkulturen. Denne konklusjonen kan generaliseres: “the American public has access to a much broader array of information sources; and as a result, for better or for worse, it is going to be much harder to bring about the kind of uniformity of support that characterized American opinion during the First Gulf War.”