[langhalm-alarm]Tabloid-avisene har forelsket seg i Team Antonsen, melder Propaganda. En kan undre seg over at noen medier vil gi andre gratisreklame på denne måten, men det er en for lengst tapt sak (Dagblad-redaktører sier jo selv nå uten videre at “førstesiden avspeiler ikke det viktigste som er skjedd i verden”). En kan også ergre seg over at det ikke finnes norsk mediejournalistikk som kan møte Team Antonsen på samme nivå av medie-literaritet (kan man si det? slapp oversettelse av media literacy, men bedre enn slikt som “snakkis”, som nå forsøkes gjort til et gangbart ord). Men det mest bisarre med opphaussingen av Antonsen & co er NRKs eget bidrag: Alle fire komikerne på Skavlans talkshow i forbindelse med lanseringen, “debatt” mellom Schau og en nordlending på Redaksjon1, osv. Også dette har for øvrig utmerkede Propaganda omtalt før i en annen sammenheng: NRK har forvandlet seg selv til en PR-maskin for sine egne programmer og konsepter. Fra morgen til kveld surrer forhåndsreklamen i alskens radiokanaler, tv og på nettet, slik at innholdet i enhver syltynn dokumentar eller forbruker-innslag er tygd og referert x ganger før en stakkar får sjansen til å se det. NRK skulle en gang informere om viktige hendelser og fenomener, men nå synes det viktigste å være NRK selv. Hvilke latterlige proporsjoner dette har fått illustrerer informasjonssjef Anne Bekkevold når hun til Propaganda sier at NRK “uttaler oss ikke om vår informasjonsstrategi”. Informasjonsstrategi? De stokk stive, høytidelige NRK-monopol-figurene brødrene Alvestad, udødeliggjort av Eia og Johansen i Åpen Post, ville ikke visst hva ordet betydde (ønskereprise mulig på NRKs Nett-tv). Problemet er nå at NRK ikke lenger er stort mer enn en informasjonsstrategi der målet er å opprettholde NRK, men også dette har altså Eia/Johansen forutsett: I realiteten var Lille Lørdag og til dels Åpen Post et rekviem over NRK 1945-92, og noen år senere er Eia, Johansen, Antonsen og Schau selve bærerne av statskanalen. Snakk om å slutte sirkelen. Fiksjonen om at nasjonen fortsatt er én og har en felles dagsorden (jfr. “snakkis”) opprettholdes av Dagbladet og VG, som har interesse av det samme (ingen felles dagsorden, ingen storselgende løssalgsaviser). Fra å feire oppløsningen av vårt sosiale lim er Eia & co nå altså blitt det nye limet. [/langhalm-alarm] |