What did I say?

There are now virtually endless possibilities to engage in debates – on blogs, on news websites, in forums. But if you are a prolific contributor to the big conversation, as you are told you should be, how do you keep track of what you said and what others replied? A web debate can develop over a long period of time. Some debates are so hectic that your comment is difficult to relocate even after a short while.

Enter tools like coComment, which aims to solve the problem. And it looks good – at first. You can collect “your” conversations on a single page, keep track of new comments via a feed, and include all your debating efforts on your own blog etc. The problem for me is that coComment doesn’t work with all publishing systems, for example MovableType, although it supposedly should. And then there’s the news website debates, which run on other systems. Still, it’s a great idea and I really hope it will work out.

The baker in Kabul

New York Times columnist Nicholas Kristof lends a baker in Kabul a small sum via Kiva.org and travels there to check out the bread and put the report on video (via the indispensable Foreign Policy blog).

As Kristof says, part of the appeal of microlending is that it isn’t charity-based. It’s a business relation.

But if it’s going to be charity, at least the money should go to the people who need it. GlobalGiving promises that “85-90% of your donation gets to local project leaders within 60 days.”

Both Kiva and GlobalGiving fit well into the microglobalization puzzle, I think.

Mediene om mediene: Sorgarbeid og PR-trøbbel

En ganske så rikholdig meny mediejournalistikk å forsyne seg av i dag:

Se og Hør for middelklassen: “Først og sist” forsvinner – Morgenbladet i gang med sorgarbeidet.

Dagbladet: Telenor gir Baksaas munnkurv: Avisen hevder at Telenors PR-rådgivere – som skal være Burson-Marsteller – mener konsernsjefen er så dårlig til å håndtere mediene at han bare gjør vondt verre hvis han uttaler seg i vanskelige saker.

Halvparten av søkerne til jobb som informasjonssjef ved Hordaland politidistrikt vil være anonyme: Kast alle navn som ber om fortrolighet i bosset, oppfordrer PR-rådgiver Haakon B. Schrøder.

OMD Norges nyhetsbrev Onmedia tar en titt på web-TV-trenden og bidrar med tall.

Mer Morgenbladet: Herregud på TV er tittelen på en kommentar av Søren Birkvad.

I et innlegg i Dagbladet kalt Myten om mørkets hjerte kritiseres mediedekningen av Afrika.

Grav lokalt, oppfordrer Journalistens Trygve Aas Olsen: “Journalistiske avsløringer kommer ikke på grunn av god overtidsbetaling eller helgeskjerming.”

Og det blir høring om Se og Hørs metoder 13. juni, skriver Kampanje med Redaktørforeningen som kilde.

(Fra og med i dag endres overskriftkonseptet på denne oversikten. Bort fra romertallene, over til innholdet.)

Mediene om mediene III

Dagens dose journalistikk om mediene:

Adresseavisen: Tror Media Norge får nei – intervju med Schibsteds Birger Magnus.

forskning.no: Nettavisene har ikke blitt selvstendige medier i Bergen og Trondheim, ifølge medieforsker Johann Roppen.

E24: Angriper Kina-Mac – en historie om undersøkende journalistikk i Kina.

Helgelands Blad: Mediesmarte Frp: “Går Siv Jensen ut slik hun gjør, bare for å høyne interessen rundt sin egen neste deltakelse i en direktesendt tv-debatt? Eller er hun rett og slett bare proff, når hun sier at hun egentlig ikke liker debattformen, men stiller lojalt opp fordi det er en del av jobben?”

…som alltid, se i tillegg de faste mediejournalistiske vannhullene DN/Etter Børs, Kampanje, NA24 Propaganda, Dagens Medier og Journalisten.

Mediene om mediene II

En ny dag med mediejournalistisk oversikt:

Dagens morsomste så langt funnet i en kommentar i Nationen: Bøller med killer-instinkt. Sitat: “Sekretariatslederen i partiet skal ha sendt tekstmeldinger til en rekke utvalgte folk hvor det sto at «Øystein Djupedal kommer til Stortinget 14.30 og vil være tilgjengelig for pressen og legge seg flat».

Mange saker i Journalisten, NA24 Propaganda og Kampanje om gårsdagens møte i Pressens faglige utvalg, der utvalget kom med flere fellende kjennelser mot medier. Dessuten saker om NRK-lisensen.

I forskning.no intervjuer Didrik Søderlind professor Ole Didrik Lærum om hans utspill om behovet for kvalitetskontroll av forskningsjournalistikk.

Tilpasningssamfunnet: Aslak Bonde i Kommunal Rapport: “Det problematiske er at politikerne ved å tilpasse seg mediesamfunnet står i fare for å tilpasse politikken til mediene. Ideelt sett skulle politikken være upåvirket, mens det bare var profileringen – eller vinklingen – av budskapene som ble medietilpasset.”

Wikipedia i hardt vær, skriver Computerworld.

Mediehus bør ikke sponse idrett, mener Gunnar Bodahl-Johansen ved Institutt for Journalistikk.

Og så er det startet en ny gratisavis i Sandefjord.

Mediene om mediene I

Under denne overskriften vil jeg heretter hver dag – så sant tiden strekker til – samle lenker til artikler og innslag om mediene i mediene. Målet er å få en bedre oversikt over den mediejournalistikken som bedrives utenfor de spesialiserte seksjonene/nettstedene DN/Etter Børs, Kampanje, NA24 Propaganda, Dagens Medier og Journalisten. Kriteriene er at artiklene står i etablerte medier og at de er tilgjengelig på nettet. I første omgang blir det stort sett bare lenker, etter hvert kan det tenkes at dette kan utvikles til en kommentert oversikt.

Altså, la oss se hva vi finner i dag:

Brent av NRK: Dagbladet tar opp visningen av sei-sex-scenen fra filmen “Brent av frost” i NRK-programmet Store Studio.

Sunnmørspostens redaktør slutter: Harald H. Rise skal bli konserndirektør hos Montgomery.

Fulgt av media helt til slutt: Fædrelandsvennen følger Sven O. Høibys siste reise sammen med 50 andre pressefolk.

Firdaligaen: Sportsøkonomiforsker Harry Arne Solberg til NRK Sogn og Fjordane om at avisen Firda sponser den lokale 3. divisjon: “Skal du drive promotering fører det til fordummande journalistikk”. (strengt tatt fra i går, men tar den likevel med). OPPDATERING: Mer om saken i dag: Fylkesleder i NJ vil ta saken til Pressens faglige utvalg.

Også fra i går: Valla, Allern og VG: VGs nyhetsredaktør Helje Solberg forsvarer avisens Valla-dekning.

Jeg tar veldig gjerne imot tips om saker jeg har oversett. Bruk kommentarfeltet!

Hva skjer med Creative Commons i Norge?

Creative Commons (CC) ble lansert i desember 2002. I dag er dette systemet for fleksibel og smart forvaltning av opphavsrettigheter i en digital tidsalder til stede i over 30 land, deriblant Sverige, Danmark og Finland. Det betyr at de ulike lisensene rettighetshavere kan utstyre verkene sine med er oversatt og tilpasset vedkommende lands lovgivning.

Men hvorfor er ikke Norge kommet med i dette selskapet? Den norske arbeidsgruppen opererte en gang med lanseringsdato oktober 2005, men etter det er det ikke satt noen ny dato, slik det også fremgår av Creative Commons’ internasjonale oversikt. Den norske nettsiden ser heller ikke ut til å være oppdatert på nærmere et år.

En grunn til at det haster litt med å få fortgang i dette arbeidet, er at CC-tilnærmingen til regulering av opphavsrettigheter er høyere på den kulturpolitiske dagsordenen enn noensinne i Norge. I det omstridte prosjektet Nasjonal digital læringsarena (NDLA) arbeides det eksplisitt med slike lisenser. Her fra prosjektplanen:

Det er avgjørende at alle bidragsytere har klare rammer og forventinger tilknyttet opphavsrett. Innhold produsert av fagredaksjonen, og i fagnett, skal produseres under åpen lisensiering. Det vil i praksis si at hver enkelt bidragsyter vil gi frivillig erklæring rundt opphavsrett. I den vil det gå frem at innhold de har opphavsrett til, fritt skal kunne deles, endres, kopieres og viderebehandles av andre. Dette kan sammenlignes med måten fri og åpen programvare lisensieres i dag. Rammeverket Creative Commons (creativecommons.org) vil kunne gi et utgangspunkt for en slik avtale. Dette vil også gi et grunnlag for hvordan NDLA vil forholde seg til annet offentlig produsert innhold som ligger åpent på nett. På samme måte vil en her inngå avtaler med partene som sitter med opphavsrett.

Det går kanskje an å bruke Creative Commons selv om lisensene ikke er tilpasset norsk lovverk, slike jeg og mange andre bloggere gjør, og slik vi har eksperimentert med i Vox Publica. Men det blir antakelig langt lettere å ta CC seriøst i betraktning når det er lansert i Norge. Som kjent er det nok av motkrefter, slik Eirik Newth og andre har erfart. Det trengs åpenbart også en åpen diskusjon om hvordan CC kan brukes. Kopinors direktør sa nylig dette da Klassekampen tok opp saken:

Verk lisensiert under Creative Commons som kan kopieres fritt til ikke-kommersiell bruk, vil ikke generere inntekter fra utdanning og offentlig administrasjon. Derfor vil det bli færre midler å dele ut til stipender og vederlag hvis denne typen lisenser blir vanlig.

Ja, men her er det ikke enten-eller. Det er lite trolig at CC-lisensiering vil overta fullstendig. CC gir en mulighet til å forvalte rettigheter effektivt innenfor typisk ikke-kommersielle anvendelsesområder som utdanningssektoren, med store gevinster for samfunnet som helhet ved at kunnskap blir gjort tilgjengelig på en mer hensiktsmessig måte. Dessverre ser det foreløpig ut til at det etablerte kulturindustrielle komplekset rundt forfatterforeninger, Kopinor etc. har bestemt seg for å føre krig fremfor å diskutere.

OPPDATERING: Eirik Newth snakket om Creative Commons på Dagsnytt Atten tirsdag 27. mars. Kan høres på NRKs nettradio ved å gå til programmets side og finne rett dato. Det er det siste innslaget etter ca. 50 minutter (Dagsnytt Atten finnes også som podkast).

Microglobalization

I’ve contributed an article in this week’s Mandag Morgen (in Norwegian, not online) about how tiny service companies – even one-person outfits – can participate successfully in the global economy. The story focuses on several portals such as GetAFreelancer.com that match buyers and sellers of services. Many of the projects are fairly small, often the transactions are just a few hundred dollars. The portals have been active for years, but haven’t received much media attention.

The main example I describe is Asia Observer, a news portal/community site run by Norwegian journalist and previous Asia correspondent John Einar Sandvand. The site has been around since 1999, but last year Sandvand wanted a major renewal. So he posted the job on two of the portals and found his Belgrade-based programmer through Joomlancers. Recently he expanded the spare-time project further by hiring a part-time employee through the Manila version of Craigslist. So now the site which has a growing community is run and developed by three people living very far apart from each other who have never met physically. That’s microglobalization.

Briefly noted…

Some new or recent developments noted:

  • Discreet comments: Netzeitung is finally allowing readers to comment on articles (example: interview with Tom Kummer). That’s good news. A couple of reactions, though: It’s fairly well hidden. It would be better if the comments were immediately visible below the article. And comments are screened before publication. All experience suggests that the editors won’t be able to uphold that if the comment function becomes popular – and if they really want a lively debate.
  • Journalism R&D: Project Red Stripe “is a six-member team comprised of The Economist Group’ls employees that has been brought together with the task of creating an innovative and web-based product, service or business model by July 2007.” Media businesses haven’t been among the best in doing systematic research and development. This seems to change. The New York Times started its first research and development group over a year ago, the FT reported recently. And Danish colleagues Kontrabande have “journalism R&D” as their motto.

Mer Skup-oversikt

Debatten om årets Skup-pris har dreid seg om hvor mye egentlig nytt vinneren Tormod Strand har fått fram om det norske forsvarets klasevåpen. Nå har Skup gjort det litt lettere for den interesserte å danne seg sin egen oppfatning. På en egen samleside har de lenker til de ulike debattbidragene og nå også til en artikkel og metoderapport om klasevåpen innlevert av Nationen. Avisen meldte seg på i konkurransen om prisen for 2002, men nådde ikke opp og metoderapporten er ikke tidligere publisert.

Som jeg skrev da jeg omtalte debatten for noen dager siden, har jeg ikke tenkt å forsøke meg på noen dom i spørsmålet om hvem som har rett av Strand og hans kritikere. Det får de som har greie på saksfeltet gjøre. Likevel, det virker på meg som juryen med sitt ordvalg må ta noe av ansvaret for at debatten kom opp. I begrunnelsen for å gi prisen til Strand heter det blant annet:

Gjennom kritisk å etterprøve all informasjon, avslører journalisten at ”fredsnasjonen” Norge har det internasjonalt omstridte våpenet.

Dette har flere kritikere reagert på. At Norge har slike våpen, har vært fremme før. Men Strand skriver selv i sitt tilsvar at han ikke trodde at det at Norge hadde klasevåpen var noen stor nyhet i seg selv. Det var andre forhold han la vekt på i sine saker.

Mitt lille bidrag til debatten har vært å peke på at presentasjonen av Skup-vinnerne er pinlig dårlig. Publisering av sentral dokumentasjon som word-dokumenter er på skoleavisnivå i 2007 (men trolig er de fleste skoleaviser i dag langt mer moderne). Mer oversiktlig fremstilling og dokumentasjon av prosjektene, og ikke minst tilrettelegging for debatt om dem, kan bare tjene arbeidet for mer og bedre undersøkende journalistikk.