Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening burde være hjemstedet til en bråte kreative og ivrig nytenkende individer. Men hvordan kan disse velge en leder som lirer av seg sånt som dette – som reaksjon på at regjeringen går inn for en test-bevilgning til et prosjekt om digitale læremidler i skolen:

Dette innebærer at tradisjonell forlagsdrift i Norge kan være en saga blott.(…) Djupedals opplegg fører til at forfattere omdefineres til stykkprisbetalte underleverandører. Mange forfattere vil neppe få betalt. Tekstene skal trolig produseres etter Wikipedia-prinsippet. Opphavsretten blir fullstendig oversett.

Ikke rart at Eirik Newth har meldt seg ut i protest – og gitt kontingenten til Wikipedia istedenfor. Skal tro om det store flertallet likevel kjøper fagforeningslederens historie, som baserer seg på en tolkning av den digitale utviklingen som en forfallshistorie? Der det gjelder å redde stumpene ved å obstruere alle forsøk på å utnytte mulighetene ny produksjons- og distribusjonsteknologi skaper til noe godt…

Andre om saken:

• Espen Andersen: “Kjell Lars Berge burde innse at hvis man tar produksjonskostnaden ut av verdikjeden for en lærebok, blir forfatteren en mye mer viktig person”
• Jon Hoem: “NFFO er i ferd med å gjøre den sammme bjørnetjenesten for fagbok-forfatterene som musikkbransjen har gjort for musikere i flere år allerede”.
• Plinius: “Lærebøkenes framtid ble avgjort for en god del år siden, da Norge satset tungt på IKT i skolen.”