Det har oppstått en kritisk debatt rundt vinneren av Skup-prisen for 2006. NRKs Tormod Strand fikk prisen for en serie saker om klasevåpen i det norske forsvaret. Nationen-redaktør Tove Lie sier at avisen hadde den samme saken i 2002, og NA24 skriver at flere av opplysningene som refereres i Strands metoderapport var kjent fra før.

OPPDATERING: Tormod Strand svarer utførlig på kritikken. Se også lenker til flere av innslagene hans hos nrk.no.

Jeg har ikke fulgt denne saken før og kan ikke si hvem som har rett her, men noterer meg hva Skups juryformann Fritz Breivik sier til NA24:

Vi må stole på at de som lager sakene ikke bygger på gammelt nytt. Det er ingen grunn til å ikke tro på det Dagsrevyen har lagt frem som nyheter. Det er en stor organisasjon.

Vel, vel… Alle som har arbeidet med å vurdere nyheter for eventuell sitering – jeg tilbrakte ganske mange timer på desken i NTB og Nettavisen gjennom 1990-tallet med dette – vet at det ikke lønner seg å stole blindt på at det avisene skriver og nyhetssendingene melder virkelig er nytt. Faktisk var det en kontinuerlig frustrasjon at nettopp mediene med størst gjennomslagskraft – som NRK Dagsnytt, TV-kanalenes nyheter, Aftenposten – brakte saker der den viktige informasjonen hadde blitt meldt av andre medier tidligere. Men siden disse mediene følges av alle, skaper deres nyhetsoppslag en sterk forventning om at særlig NTB skal bringe dem videre, enten de inneholder noe nytt eller ei.

Å sjekke eget og andre mediers arkiver (og i nyere tid alle tilgjengelige nettkilder), er noe alle journalister skal gjøre når de begynner å jobbe med en sak. Det er pinlig å bli tatt i å resirkulere en gammel sak. Men at arkivsjekk alltid gjøres – også i en stor redaksjon som NRK? Tvilsomt. Det er altså i teorien fullt mulig at mye av det NRK brakte i klasevåpensakene var gammelt nytt, men at saken fikk ny fart nettopp fordi det var NRK som tok den opp. Likevel, når redaksjonen arbeidet så mye med en sak som denne, virker det underlig at de ikke skulle ha sjekket alle tilgjengelige kilder.

Bør så Skup-juryen gjøre sin egen vurdering av nyhetsgehalten i kandidatene de vurderer til priser og diplomer? Det er vanskelig å se hvorfor de ikke skulle kunne gjøre det. Verktøyene som står til rådighet i dag gjør en slik kontroll enkel, selv om det fortsatt er veldig beklagelig at verken TV-nyhetene til NRK eller TV 2, eller NRK Dagsnytt, finnes i noe komplett arkiv.

Men det er mer å si om Skup. Her lar nemlig landets journalister og redaktører en unik sjanse til å bedre omdømmet gå fra seg. For hva er det den nysgjerrige leser finner hvis hun leter seg fram til nettsidene til “Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse” på jakt etter mer informasjon om vinnerprosjektene? Jo, hvis hun ikke gir opp ved første øyekast kan hun finne både metoderapportene og juryens begrunnelser. De ligger der – men bare som lusne word-dokumenter! Det absolutte minimum måtte da være at metoderapportene og juryuttalelsene er tilgjengelig i html-format. Hvorfor det er viktig? Fordi metoderapportene er en temmelig unik dokumentasjon av hvordan journalister faktisk arbeider. Det er ikke mange andre steder den nysgjerrige får vite noe som helst om hvordan arbeidet med problemstillinger, hypoteser og ikke minst skriftlige og muntlige kilder foregår. Den klassiske dagsavis er en perfekt svart boks, hvor det fiks ferdige produktet kommer rullende ut en gang i døgnet, og ingen utenfor redaksjonen får vite hvordan miraklet oppsto.

På en konferanse om medieetikk og -ansvar i Sverige sist uke deltok leserombud/seer- og lytterombud fra noen av Sveriges og Danmarks største medier. En av deres felles erfaringer er at det er stor interesse og behov blant publikum for å høre begrunnelser for valg av vinklinger, overskrifter og kilder. Siden mediene har vært så lukket, er kunnskapen om hvordan redaksjoner faktisk arbeider veldig liten. TV4s seerombud meldte om stor interesse blant seerne for å høre om hvordan mediene veier for og imot i etikkspørsmål. “Gjennomsiktighet var ikke en del av utdanningen. Vi var yppersteprester,” konkluderte Politikens leserombud Lars Halskov.

Her er noen forslag til hva Skup kunne gjort ut av prisvinnerne: Legg ut metoderapportene fra alle de innsendte sakene som websider. Tillat leserne å kommentere, og fortell journalistene bak rapportene at de er forpliktet til å svare. Helst for alle, men i hvert fall for vinnerne: Legg ut de originale artiklene og innslagene, eventuelt som lenker hvis materialet er tilgjengelig på nettet.

Det er en gåte hvorfor dette ikke gjøres allerede. Årsaken er neppe journalisters beskjedenhet. Våkn opp, folkens. Publiseringsmonopolets tid er over.