Creative Commons (CC) ble lansert i desember 2002. I dag er dette systemet for fleksibel og smart forvaltning av opphavsrettigheter i en digital tidsalder til stede i over 30 land, deriblant Sverige, Danmark og Finland. Det betyr at de ulike lisensene rettighetshavere kan utstyre verkene sine med er oversatt og tilpasset vedkommende lands lovgivning.
Men hvorfor er ikke Norge kommet med i dette selskapet? Den norske arbeidsgruppen opererte en gang med lanseringsdato oktober 2005, men etter det er det ikke satt noen ny dato, slik det også fremgår av Creative Commons’ internasjonale oversikt. Den norske nettsiden ser heller ikke ut til å være oppdatert på nærmere et år.
En grunn til at det haster litt med å få fortgang i dette arbeidet, er at CC-tilnærmingen til regulering av opphavsrettigheter er høyere på den kulturpolitiske dagsordenen enn noensinne i Norge. I det omstridte prosjektet Nasjonal digital læringsarena (NDLA) arbeides det eksplisitt med slike lisenser. Her fra prosjektplanen:
Det er avgjørende at alle bidragsytere har klare rammer og forventinger tilknyttet opphavsrett. Innhold produsert av fagredaksjonen, og i fagnett, skal produseres under åpen lisensiering. Det vil i praksis si at hver enkelt bidragsyter vil gi frivillig erklæring rundt opphavsrett. I den vil det gå frem at innhold de har opphavsrett til, fritt skal kunne deles, endres, kopieres og viderebehandles av andre. Dette kan sammenlignes med måten fri og åpen programvare lisensieres i dag. Rammeverket Creative Commons (creativecommons.org) vil kunne gi et utgangspunkt for en slik avtale. Dette vil også gi et grunnlag for hvordan NDLA vil forholde seg til annet offentlig produsert innhold som ligger åpent på nett. På samme måte vil en her inngå avtaler med partene som sitter med opphavsrett.
Det går kanskje an å bruke Creative Commons selv om lisensene ikke er tilpasset norsk lovverk, slike jeg og mange andre bloggere gjør, og slik vi har eksperimentert med i Vox Publica. Men det blir antakelig langt lettere å ta CC seriøst i betraktning når det er lansert i Norge. Som kjent er det nok av motkrefter, slik Eirik Newth og andre har erfart. Det trengs åpenbart også en åpen diskusjon om hvordan CC kan brukes. Kopinors direktør sa nylig dette da Klassekampen tok opp saken:
Verk lisensiert under Creative Commons som kan kopieres fritt til ikke-kommersiell bruk, vil ikke generere inntekter fra utdanning og offentlig administrasjon. Derfor vil det bli færre midler å dele ut til stipender og vederlag hvis denne typen lisenser blir vanlig.
Ja, men her er det ikke enten-eller. Det er lite trolig at CC-lisensiering vil overta fullstendig. CC gir en mulighet til å forvalte rettigheter effektivt innenfor typisk ikke-kommersielle anvendelsesområder som utdanningssektoren, med store gevinster for samfunnet som helhet ved at kunnskap blir gjort tilgjengelig på en mer hensiktsmessig måte. Dessverre ser det foreløpig ut til at det etablerte kulturindustrielle komplekset rundt forfatterforeninger, Kopinor etc. har bestemt seg for å føre krig fremfor å diskutere.
OPPDATERING: Eirik Newth snakket om Creative Commons på Dagsnytt Atten tirsdag 27. mars. Kan høres på NRKs nettradio ved å gå til programmets side og finne rett dato. Det er det siste innslaget etter ca. 50 minutter (Dagsnytt Atten finnes også som podkast).
Ad Yngve Slettholms bekymring: jeg ser rett og slett ikke at CC skulle være mer ødeleggende for forfatternes inntekter enn den gratisbruken som allerede foregår. Det er derfor jeg argumenterer for at CC i hovedsak handler om å skape ryddigere forhold på nettet, ikke om å revolusjonere publiseringsbransjen. Det er ikke snakk om å tvinge noen til å lisensiere verkene sine, men om å gi dem muligheten til å prøve nye distribusjonsformer.
Mine erfaringer med å CCe bilder på Flickr har i så måte vært interessante: i løpet av et halvt år er bildene blitt brukt i en rekke nye sammenhenger – fra norske aviser til amerikanske naturfagnettsteder.
Dette var jeg overhode ikke klar over. Mye å sette seg inn i her. Ikke så aktuelt for meg personlig (jeg skriver ikke nå noe ikke andre kan stjele som de vil), men det er klart at det er nødvendig med en form for regelverk på dette området.Nå er det kanskje typisk norsk å være sen?
Eirik: Jeg har litt erfaring fra “den andre siden” når det gjelder bruk av CC-lisensierte Flickr-bilder. Vi har brukt slike mange ganger i Vox Publica, noe som går greit fordi VP er et ikke-kommersielt prosjekt. Det tar gjennomgående veldig kort tid å finne et godt og relevant bilde på Flickr (eksempel) med CC-lisens (feks. via CC Search). Jeg lurer likevel på hvor mange av dem som viderebruker bildene som følger betingelsene i CC-lisensene. Et alternativ er å donere bildet uten betingelser til fri viderebruk. Da kan også kommersielle bruke det. Til dette bruk fungerer Wikimedia Commons godt. Norske medier er for alvor i ferd med å oppdage denne muligheten, viser det seg.