Hvor spennende er det å se en hel landsmøtetale av Ã…slaug Haga? Eller å bivåne journalister og finansdirektører utveksle spørsmål og svar på en kvartalspresentasjon? Se hele George W. Bushs redegjørelse på fireårsdagen for Irak-invasjonen? Minimalt, vil de fleste med TV- eller journalistfaglig bakgrunn si. Dette går ikke, folk vil skifte kanal. Dette er rett og slett langhalm – norske deskjournalisters største tabu. TV 2 Nyhetskanalen kan umulig lykkes.

Nyhetskanalen er ikke stappfull av journalistisk nytenking. Men disse direktesendte, dokumentasjonspregede innslagene fra pressekonferanser, landsmøter osv., er virkelig noe nytt i norsk sammenheng. Jeg mener det er grunn til å tro at attraksjonen ved slike innslag blir undervurdert av nettopp dem med journalistisk bakgrunn. De – vi – er drillet i å jakte på det uventede, det genuint nye, og vrake utenomsnakk, egenreklame og annen langhalm. Vi ville aldri finne på å gjengi en hel landsmøtetale, og med god grunn. Dermed legger vi et fortolkende og utvelgende filter over begivenhetene. Men det ufiltrerte har også en verdi. Av og til er det direkte informativt og nyttig å høre en hel statsministertale (Nyhetskanalen sendte bl.a. en tale Stoltenberg holdt i en LO-sammenheng), for eksempel høre resonnementer ført til ende, høre hva som prioriteres i talen. Det kan også være interessant å se hvordan publikum reagerer og interaksjonen mellom taler og publikum. Og av og til kan det også være nyttig å se hvordan en pressekonferanse faktisk foregår, ikke bare de to setningene som hadde nyhetsverdi. Store deler av publikum har aldri opplevd en pressekonferanse.

Men det som virkelig fikk meg overbevist om Nyhetskanalens fortrinn var debatten mellom Haavik og Melnæs m.fl. under Skup-konferansen. Nå var programlederen proff og temaet for debatten eksepsjonelt interessant, men likevel: dette var faktisk en skikkelig fornyelse av det loslitte talkshow-formatet. Grunnen til det var rett og slett at debatten varte lenger enn vanlig, det var ikke så mange deltakere, og de fikk snakke ut, forfølge sine resonnementer. Mens “Først og sist” og de politiske debattprogrammene nettopp lider under at de skal “holde oppe temperaturen” og ha raske skifter for ikke å trette ut publikum. Skup-debatten oste av at programledere og deltakere tok folks eventuelle vekk-zapping med knusende ro. Det var befriende. Et ufiltrert talkshow (debatten er tilgjengelig fortsatt.).

Så nå er det bare å lade opp til neste landsmøtetale eller Statoil-pressekonferanse!