“Det bør vere høve til digital gjenbruk til ikkje-kommersielle føremål, og bruken bør vere gratis for den einskilde brukaren,” sa fornyingsminister Heidi Grande Røys i sin innledningstale til Nasjonalbibliotekets (NB) konferanse i går. Veldig vagt, som så mye i talen, men likevel lett å slutte seg til. Dette er det mange som arbeider for, og internasjonalt gjør Creative Commons en stor jobb med å sette slik gjenbruk i system og lage et nytt regime for framtidsrettet forvaltning av opphavsrett på den digitale allmennningen (commons=allmenning).
Konferansen ble brukt til å lansere Nasjonalbibliotekets søketjeneste og en avgrenset avtale med norske rettighetsorganisasjoner som gjør en del bøker og annet materiale om nordområdene tilgjengelig i fulltekst.
Dette er altså det norske svaret på Googles boksøk (GBS). En av innlederne var Jens Redmer, Googles boksjef i Europa. Google scanner allerede norske bøker, skriver Aftenposten, det vil si norske bøker som er eid av amerikanske biblioteker som GBS har avtale med.
En annen innleder var Lucien Scotti fra Bibliotheque National de France, som fortalte om initiativet Europeana. Dette er Frankrikes ikke-kommersielle konkurrent til Google, og det er integrert i ulike europeiske programmer for digitalisering av kulturarven.
Dessverre var det ingen spesialister på brukervennlighet blant innlederne. Jeg skulle gjerne hørt deres mening. For hvis du navigerer litt rundt i NB, GBS eller Europeana, blir du fort litt motløs. Som søketjeneste for researchformål er tjenestene selvsagt høyst velkomne tilskudd, men hvis du vil oppleve kultur… Ta Googles tjeneste. Bøker som er falt i det fri – opphavsrettsperioden er utløpt – kan lastes ned som pdf. Men som andre har påpekt: løsningen er svært lite brukervennlig. Det kan ikke søkes i pdf-en, og du kan ikke kopiere eller markere i teksten. En gang til – Google produserer et dokument det ikke kan søkes i. NBs tjeneste er ganske lik, eller enda noe mer spartansk. Europeana er faktisk noe bedre akkurat på dette punktet, fordi det går an å velge en visning av dokumentet der teksten kan kopieres direkte i nettleseren.
Det beste med GBS er trolig partnerprogrammet, der forlag får presentert sine bøker og det er lenker direkte til forlag og nettbutikker. Som Redmer var inne på, er dette en fin måte å lede folk til sære bøker på. Interessant var også framtidsvyene om å integrere et geografisk søk etter din lokale fysiske bokhandel, der det til og med kan bli mulig å få med lagerinformasjon slik at du vet om bokhandelen har boken i hyllene. Et annet viktig poeng var at sannsynligheten for at en bruker kjøper en bok øker med antallet sider forlaget velger å vise fram. Noen forleggere ber nå om at hele boken legges ut. Hvis denne logikken holder vann, er forfattere som legger ut hele boken som pdf samtidig som de selger den trykte versjonen, utvilsomt inne på noe.
Konferansen tirsdag ble avsluttet av NRKs arkivsjef Bjarne Grevsgard. Han serverte noen nydelige eksempler på perler fra NRKs radioarkiv. Dette var storartet formidling av kulturarven. Digitaliseringen er blitt gjort i samarbeid med Nasjonalbiblioteket, og over to tredjedeler av denne kjempejobben er ferdig. Men det får foreløpig vi brukere lite glede av. Riktignok har NRK startet nettradiokanalen NRK Gull. Men ellers er stort sett radioarkivet forbeholdt NRKs medarbeidere. Særlig i ungdomskanalen P3 dukker det opp mye fra arkivet, fortalte Grevsgard. Han viste en melding fra en medarbeider som skrev at arkivet var et stort “konkurransefortrinn” for NRK. Men er det ikke for galt at dette enorme arkivet, når det først er digitalisert, skal forbeholdes NRK-medarbeiderne? Hvor ble det av den digitale allmenningen og ikke-kommersiell gjenbruk? På spørsmål om ikke arkivet burde gjøres alminnelig søkbart og tilgjengelig, åpnet Grevsgard for at det kan bli mulig, uten å gi noe løfte. Han viste til at arkivet først blant annet må ryddes opp i teknisk, da det nå er tilpasset NRKs interne bruk.
