Oppdatering: Amper og oppgitt melder NRK Rogaland at stemningen er blant journalister i Stavanger Aftenblad som er blitt overført til det nye selskapet Aftenbladet Multimedia. Dette er interessant. Aftenbladet har tidligere varslet at de skal satse stort på nettet framover. Men er tvangsoverføring av motvillige papiravisjournalister veien å gå? Det sier noe om parallelle kulturer i samme mediebedrift når det åpenbart er så stor skepsis til å jobbe med nettet som publiseringskanal. Papiravisjournalistene tror tydeligvis fortsatt det betyr lavere lønn, mer stress, dårligere tid til å jobbe ordentlig med sakene. Det er ikke noe ved nettet som tilsier at det må være sånn, men det kan likevel tenkes at det stemmer.

Ellers – religion preger både de mediejournalistiske sakene og metaforene nå i påskeuken:

Feige redaktører i kristenmediene?: Klassekampen forteller om Anne-Marie Gravdahl, som ikke ble gjenvalgt som styreleder i organisasjonen Hjelp jødene hjem (HJH) i februar. “Ingen av de kristne avisene som Magazinet, Dagen eller Norge IDag tør å skrive om det, fordi HJH annonserer så mye der,” hevder Jan Hanvold, redaktør i TV-kanalen Visjon Norge. De anklagede avisene uttaler seg ikke (er ikke spurt?) i saken. (note: jeg brukte først tittelen “Kobling i kristenmediene?” her. Endret den nå, det er jo ikke egentlig det saken går på.)

Medievirkeligheten flises opp: Aftenpostens kulturredaktør om kort- og langsiktige trender innen mediebruk. Se også kritikk av Norsk Mediebarometer fra TNS Gallups forskningssjef.

Mediamobbing: I et innlegg i Hallingdølen beklager Geilos varaordfører Harald Aagaard seg over medier som, sekundert av anonyme kilder, starter de rene offentlige steininger av personer som er “klar og tydelig og derfor har skaffet seg motstandere som har klare hevnmotiv for sine utspill.” Referansen er selvsagt Valla-saken. Lærdommen: “Mitt råd til politikerne er derfor: Stikk ikke hodet frem og gi uttrykk for noe etter selvstendig tenkning. Hold deg til det som er akseptert. Da får du et langt og behagelig liv i politikk og samfunnsliv!”

Nå blir det mye kommentarer og lite researchet journalistikk her, men likevel. En gjenglemt sak fra i går var Jon Kvalbeins innlegg Kirkekaos på folkets brede vei, der han går i rette med dekningen av Oslo-biskop Kvarme (igjen brukes ordet “mobbing” om medienes behandling av en sak). Vi er vitne til en kulturkamp mellom kulturliberale medieeliter og kirker og religioner, mener Kvalbein: “Hvorfor parkerer mediene vanlige krav til saklighet? Fakta forvrenges. Reportasje og kommentar blandes sammen. Ingen kirkeleder er blitt så urettferdig behandlet av norske medier som Kvarme.”

• Dei faste postane: Som alltid gjelder det i tillegg til denne oversikten å sjekke de faste mediejournalistiske vannhullene: DN/Etter Børs, Dagens Medier, Kampanje, NA24 Propaganda og Journalisten (sistnevnte har riktignok påskefri).
• Tidligere oversikter: Se Mediene om mediene – arkivsiden.

Vi prioriterer hardt og tar det viktigste først i påskeuken:

Refser Gelius: Presten som forrettet under Sven O. Høibys bisettelse er lite fornøyd med at prestekollega Einar Gelius dukket opp i kjendismodus. Klagebrev er avsendt Oslo bispedømmekontor.

Oppdatering – saker fra april-utgaven av Le Monde diplomatique: Den klassiske NRK-journalisten: Natasza Sandbu har et grundig intervju med Bjørn Hansen. De er innom hvordan utenriksjournalistikken har utviklet seg, og Hansen får bred plass til sine synspunkter på fremstillingen av norsk utenrikspolitikk: “Hvis det er noe som provoserer meg, så er det når norske politikere og norske synsere snakker om Norges rolle i verden som om vi var en supermakt. Mens vi er en bitte, bitte liten brikke i verdens maktspill.”

Samme blad har nok en artikkel om norsk utenriksjournalistikk, der Nils Morten Udgaard (Aftenposten) og Gro Holm (NRK) intervjues. Holm varsler at NRKs utenriksfolk skal publisere mer på nettet.

Hard asfalt: Det mimres muntert om Akersgata i Dagbladet, som skal flytte derfra.

Den fjerde avmakt: Håkon Haugsbø, Skup-leder, om forholdet mellom medier og den utøvende makt.

Nationens Pernille Huseby går fortjenstfullt i rette med feilaktig orddeling og andre språklige uhumskheter, og avlegger VG en visitt: “For mens millionene triller ut til sponsing av hoppsport og langrennsstjerner, er de språklige ambisjonene såpass labre at slurvefeil og kunnskapsløshet om ord som ifølge/i følge eller bøyningsformer som hang/hengte godtas. Snakk om å la seg bli slått på hjemmebane!” Men det er ikke så lett, dette med språk. Kommentaren avrundes sannelig med et selvmål en Bjarte Flem verdig: “Om vi ikke snarest gjør en kollektiv skjerping av språket vårt, er det kanskje like greit?” Du kan så si. La oss nå gjøre en skjerping, alle sammen.

Apropos; denne er ikke helt fersk, men fortjener en ny runde: Bergens Tidendes leserombud ba leserne om hjelp til en språklig fy-liste – og fikk så absolutt svar.