Effektivt Wikipedia-demokrati

I går ble Wikimedia Norge stiftet, en organisasjon som skal ivareta de ulike Wikipedia-prosjektenes interesser i Norge. Et styre på ni personer ble valgt (se bilde av nyvalgt styreleder Hans Rosbach). Møtet ble avholdt i Nasjonalbibliotekets auditorium i Oslo, som initiativtakerne hadde fått låne for anledningen. Jeg stakk innom av nysgjerrighet; siden jeg oppfatter Wikipedia med tilgrensende prosjekter som et av de mest interessante webfenomenene overholdet, har jeg skrevet om det ved flere anledninger det siste året, og jeg lurte på hvordan dette som oftest virtuelle brukerfellesskapet ville avvikle et “fysisk” møte. Det viste seg å gå aldeles fortreffelig. Det var satt av to timer til møtet, og ikke et minutt mer ble brukt. På den tiden rakk man å diskutere og justere utkast til vedtekter for organisasjonen og altså velge styre. Denne besluttsomheten gikk slett ikke utover de strenge kravene til demokrati og ytringsfrihet som Wikipedia-fellesskapet må sette til seg selv. Så vidt jeg kunne forstå, ble alle som ville ytre seg møtt med stor åpen- og lydhørhet, og møtedeltakere var stadig villige til å justere egne synspunkter hvis andres argumenter var mer fornuftige. Nå hjalp det sikkert at det ikke var mer enn ca 25 personer til stede, men likevel – imponerende.

Wikimedia Norge kan potensielt få en viktig rolle. Blant annet blir det nå enklere å samle inn penger til diverse spesifikt norske Wikimedia-prosjekter. Mer informasjon om organisasjonen blir tilgjengelig etter hvert; blant annet vil den få egne nettsider som sikkert blir lettere å finne fram til enn Meta-Wikimedia-sidene jeg har lenket til her.

Debattbidrag som merkes og teller

I kommentarene til Iskwews fine innlegg om datakrimutvalgets forslag om straff for bruk av falsk/ukjent identitet på nettet, utspiller det seg en interessant diskusjon om bloggeres bidrag i viktige samfunnsdebatter som dette. Det er Digme-Håkon som melder dette:

Det hadde likevel vært mer interessant med en bred debatt før høringsfristen enn etter, for da kan gode argumenter bli tatt med i den videre behandlingen. (…) (Her er det kanskje en samfunnsoppgave for bloggere: Følge med på forslag som kommer ut på høring og lage en bredere og bedre debatt.)

Definitivt. Men jeg er redd for at det blir for tynt og for lett å ignorere hvis bloggdebatten foregår spredt på de enkelte blogger i slike saker. Jeg tror den for eksempel må utspille seg i fora som opprettes for anledningen og hvor noen sørger for å formidle et konsentrat videre i systemet, hvis det er snakk om en høringsprosess som her. Eller i hvert fall at innlegg i definerte saker tagges slik at de kan “høstes” inn og presenteres på en mer oversiktlig måte. Jeg jobber for øvrig med et opplegg for å få til bredere debatt om en annen aktuell og viktig sak, så følg med – mer kommer om ikke så lenge (*litt hemmelighetsfull*).

A-pressens lønnsomme Kreml-kos

A-pressen er med sitt engasjement i Russland “selvsagt en støttespiller for Putin,” sier opposisjonspolitikeren Boris Nemtsov til Journalisten (han er for øvrig ingen hvem som helst). A-pressen eier 25 prosent av Komsomolskaja Pravda, en avis som altså ikke utmerker seg med fri journalistikk: ifølge Nemtsov har den ikke hatt en eneste kritisk artikkel om noen i Kreml det siste året, etter at Gazprom skal ha gått inn på eiersiden.

A-pressens engasjement i Russland er merkelig lite omdiskutert. I Norge vil aldri en A-presse-leder la en anledning til høystemte uttalelser om pressens samfunnsrolle gå fra seg. Men situasjonen for pressefriheten i Russland holder de klokelig kjeft om. Ingen fra A-pressens ledelse, inkludert daværende konsernsjef Alf Hildrum som nå er TV 2-sjef, ytret et ord da Anna Politikovskaja ble myrdet i fjor. Og da det i fjor ble kjent at Gazprom kan overta hele avisen, sa Hildrum: “For oss har retningen i den russiske utviklingen vært det viktigste.” Det har altså gått i riktig retning? Økonomisk ja, når det gjelder demokrati og pressefrihet nei. Ingen seriøse Russland-observatører vil påstå noe annet i dag. Den britiske journalisten og Russland-kjenneren John Lloyd er en av dem som kaller Putin-regimet et nytt tyranni.

I Norge er vi mye mer opptatt av den norske oljenæringens sjanser til å komme inn på det russiske markedet enn av pressefriheten. Men gjennom A-pressens Kreml-kos er altså eierne Telenor (der vi vet hvem som er majoritetseier), LO og Fritt Ord (!) med på å sikre Putins “sovereign democracy”. Er de virkelig komfortable med det?

“Support free media in Russia while you still can”, skrev Economist-journalist Edward Lucas i april. A-pressen og dets eiere gjør det motsatte.

Global stardom in the making

Hans Rosling is already well known by many for his incredible presentations using the Gapminder tool (which was acquired by Google). Now here is his first GapCast which deals with “Health, money and sex in Sweden” in a historical perspective. Rosling has the perfect combination of personality, knowledge and tools to become a Global Celebrity Educator, if such a thing can be imagined. A web era David Attenborough? (via mymarkup):

Telenor – niks mer nettnøytral?

Telenor går fra 1. juli ut av NIX, de universitetsdrevne samtrafikkpunktene for internett i Norge. Geir Isene fra EFN sier til VG Nett at Telenor med dette kan “låse brukerne til utvalgte tjenester og nett”. Betyr dette at Telenor er i ferd med å ta farvel med prinsippet om nettnøytralitet? Ikke ifølge kommunikasjonssjef Arild S. Johannessen, skriver Digi:

På direkte spørsmål fra digi.no, garanterer Johannesen at Telenor ikke vil ta betalt av innholdsleverandører for at deres brukere skal få god tilgang, uavhengig av hvilken internettleverandør brukerne har. Det Telenor tar betalt for, er å tilby bedre Quality of Service på linjene til de kundene som kjøper sin internettkapasitet fra Telenor.

Så hvem har rett? Her trengs noen med mer teknisk kompetanse enn undertegnede. Hvor er de teknofile bloggerne?

Saken avslører også et udekket behov i de norske Wikipedia-utgavene. Der finnes ingen artikkel om nettnøytralitet. OPPDATERING kl 22: Nå er bokmålsartikkelen opprettet. Se kommentarene nedenfor.

Mens vi venter kan det være nyttig å ta en titt på en omtale Vox Publica laget av medieforsker Tanja Storsuls tanker om nettnøytralitet og allmennkringkasting.

Se også fjorårets sak om nettnøytralitet i Norge, der NextGenTel var involvert.

Blogg og tjen bittelitt på det

Igjen skjer det saker og ting med blogging og medier i Sverige. Nå er det gratisavis-pionerene i Metro som er ute med Metrobloggen, der gulroten er at bloggerne skal få en andel av inntektene de genererer. Nærmere bestemt 3 øre per sidevisning, hvis du kan karre deg over 5.000 sidevisninger i måneden. Det høres ikke ut som noen veldig god deal, egentlig. Som Martin Jönsson påpeker: Har man veldig mye besøk, har man alt i dag en mulighet til å få annonsefinansiert bloggingen. Mickey Barczyk nevner Google s AdSense-annonser som mange har erfaring med.

Her er litt reklame fra Metros bloggansvarlige: Du kan lett komme opp i 5.000 sidevisninger per dag, påstår hun. Hm.

Prinsippet er interessant: Hvis en større medieaktør i Norge i dag gjør som Metro, vil de da kunne trekke mange bloggere til seg? Kanskje ikke helt umulig. Attraksjonen ved portaler som VGBlogg er vel først og fremst garantien om at du kan få ganske mange lesere. Hvis du kan håpe å tjene litt på det i tillegg, kan det være et godt konkurransefortrinn.

Men alt dette forutsetter at folk er interessert i å tjene penger på blogging i det hele tatt. Inntrykket er at det er ytterst få som faktisk har slike ambisjoner.

Politikk dominerer i svenske blogger

Svenske Twingly, som jeg har skrevet pent om før, har kommet med en rapport om blogging i Sverige (last ned i pdf-format). Den tar for seg de fire første månedene i år og er virkelig interessant og morsom lesning. Blant bloggene Twingly indekserer er politikk det mest interessante temaet, og Carl Bildts blogg er nr. 1 (målt etter mest lenkede blogger). Symbiosen mellom bloggere og medier viser seg i at svenske aviser kommer på de tre første plassene i antall lenker fra bloggere totalt (Twingly er jo nettopp bygd for å produsere en slik symbiose, og det går an å si at tjenester som dette er en fin måte å gjøre bloggfellesskapet mer aktivt og synlig på).

Svenskene er ivrige bloggere: I perioden har de 36.690 bloggene som er indeksert produsert nær en million innlegg, det blir i snitt over 8.000 per dag og 27 per blogg. (Merk for øvrig at det alltid er viktig å se på metoden: Her er en innsigelse fra Johan på konkurrenten knuff.se).

Et par av mine svenske favorittblogger om undersøkelsen (de figurerer begge på listene): Martin Jönsson, Erik Stattin.

Norwegians want Paris, not Hilton

Yes, it looks that way if you compare the top 100 read articles in the English and the Norwegian (bokmål) Wikipedia, as I’ve done in a piece for ABC Nyheter (in Norwegian). The starting point was Anselm Spoerri’s First Monday research article on what is popular in Wikipedia and why. I compared his results with a simple count of what’s been on the Norwegian top 100 in March-May this year, according to Wikicharts. Here’s the result:

novsenwikipedia.jpg Olav A. Øvrebø

(Spoerri’s method is of course more elaborate, but I don’t think that matters in this context).

The article tries to explain the difference. Some ideas: The much smaller Norwegian community has concentrated on producing a decent encyclopedia, which means focusing on the must-have geography articles first. Then there are search patterns, where some searches for celebrities produce English-language articles before Norwegian in the results list. That Norwegians should be inherently more interested in geography than entertainment has to be doubted…

UPDATE: The WSJ wikigroans.

Print as vehicle for online growth

As expected, Netzeitung has a new owner yet again, now BV Deutsche Zeitungsholding a.k.a Montgomery. This private equity media empire builder has so far not shown any particular interest in developing online news, only traditional restructuring of established print businesses. So there’s no reason to be very optimistic on behalf of ex-colleagues. But it’s possible to speculate about what could be done. Because now actually for the first time Netzeitung is part of a company which has the marketing clout to produce the kind of audience growth it has always been looking for in its almost seven years’ existence. As I wrote at the time of the five year anniversary, the lack of a strong marketing partner makes you very lonely. Now the Berliner Zeitung and other newspapers in the group should be used to push Netzeitung and other online brands. There are enough examples showing how to do this. Right now Schibsted is using the print platform it has established through the free newspaper 20 Minutes in France and Spain to market their news and other websites there (apparently doing well in Spain). In Norway and Sweden they have for years done the same with their long-established newspapers (a strategy which is analyzed and applauded all over the place). And when a strong traffic presence has been reached, there’s always the possibility to create new online brands very quickly by channeling traffic to the news sites, which Schibsted has done with the E24 business sites in Norway and Sweden. The model exists, but will Montgomery implement it? Probably not, I’m afraid.