…og aldri skal de to møtes?

Vel, kanskje. Dette er noe av ambisjonen bak Dagbladets debattside, som med stor fanfare ble lansert av sjefredaktøren i papirutgaven på lørdag. “Vi har laget et nytt sted, som vi håper smelter sammen noe av det beste fra papir- og nett-tradisjonen,” heter det i debattredaktørens velkomsthilsen. Først var det ikke helt enkelt å se hva det nye besto i, men ved nærmere granskning er vel dette at debattartiklene fra papiravisen (ledere, signerte kommentarer, kronikk) nå finnes på samme sted som kommentarbidrag produsert bare for nett. Dessuten at lesere kan ytre seg direkte i nettutgaven og velge type genre (lenken “skriv din kommentar her”), og slik starte debatter. Det er ikke helt lett å se om kommentaren kan havne i papiravisen også (da skal man vel ha honorar hvis den havner på kronikkplass?). Et annet spørsmål er om det blir mulig å kommentere lederartiklene — slik ser det ikke ut nå, og det er i så fall svært skuffende gitt ambisjonsnivået i programerklæringene. Men alt dette blir vel klarere etter hvert.

Om det virkelig lykkes å smelte debatten på papir og nett sammen, vil ikke minst avhenge av “papirdebattantenes” vilje og lyst til å lære seg en ny debattkultur. I papirdebattens verden foregår det slik: man skriver en kronikk i Dagbladet eller Aftenposten, hvis man er kjent eller har veldig god timing med innlegget blir det “tatt videre” av andre medier, kanskje går det runden på NRK og ender opp i Dagsnytt 18 eller Redaksjon En. Dette kan så få andre til å skrive replikk i avisen, som skribenten svarer på osv.

Men på nettet er det annerledes. Der kommer replikkene umiddelbart, de er kanskje litt ubehøvlede, og det er en sterk uskreven norm at den som satte i gang debatten også deltar i kommentarfeltet med replikker, oppklaringer og så videre. Dette kalles dialog. Et godt eksempel på at papir og nett ennå ikke møtes, er Cathrine Sandnes’ innlegg om sport og gener. I skrivende stund er det kommet 170 kommentarer til denne artikkelen, men Sandnes har ikke funnet det ønskelig å melde seg på. Som Samtiden-redaktør sitter hun jo også i en av papirkulturens virkelige høyborger. Et godt eksempel er replikken “Interessant fra Scientific American”, som har ført til en seriøs meningsutveksling mellom flere debattanter (tipset om dette kom for øvrig via en diskusjon på Underskog).

Dagbladet burde med andre ord sterkt oppfordre kronikk- og andre skribenter i papiravisen til å følge med på kommentarene som kommer, og svare på dem.

Det lille som har vært gjort av forskning på forholdet mellom nett- og papirdebatter tyder på at det ennå er lang vei til noen reell sammensmelting.