Berthold Grünfeld, en markant personlighet i etterkrigstidens Norge, er gått bort. Norsk Telegrambyrå sender ut en nekrolog som enten er ondsinnet eller tankeløs, eller noe midt i mellom. Den gjør morens bakgrunn som prostituert til en hovedsak, unnlater å nevne vesentlige deler av Grünfelds virke og er full av platt språk og det Hans Rustad i Document kaller en “vag, ullen uvilje”. Rustad sier det slik:

Det er i virkeligheten ganske brutalt og simpelt gjort. At en journalist får seg til å skrive det, at det passerer desken og går ut på linjene hvor det legges ut i en rekke aviser, sier noe om at dette handler om mer enn en enkelt journalists holdninger. Det handler om en vag, ullen uvilje, og lav beredskap for overtramp. Anti-israelismen og anti-amerikanismen er konsensusholdninger blant journalister. Norge har ikke et sjikt med dannede mennesker som i større kulturland, som slår ned på slike overtramp.

Selv om NTBs rolle som en slags offisiell nasjonal nyhetsformidler er betydelig svekket i forhold til tidligere, har mange lesere fortsatt dette inntrykket av NTB-meldinger, noe den knappe formen bidrar til å opprettholde.

Nekrologen eksisterer åpenbart i flere varianter, det finnes også en noe lengre versjon, uten at denne er særlig bedre. Det er den korte som er brukt i et utall nettaviser, der journalistene på desken heller ikke har funnet grunn til å reagere. (I parentes kan det nevnes at både Rustad og jeg har jobbet i NTB før. Slik jeg husker den interne kulturen, tillater jeg meg å innbille meg at en slik tekst ville vakt reaksjoner internt tidligere.)

For alle som er hellig overbevist om at kvalitetsnivået i tradisjonelt redigerte medier rager skyhøyt over Wikipedias i enhver sammenheng, kan det være verdt å merke seg at Wikipedia-artikkelen om Grünfeld slår NTB-nekrologen på absolutt alt. Elementer som bør være med i en slik tekst, kontekstopplysninger, språklig nivå, referanser; alt er bedre, selv om også denne artikkelen er knapp og gjør vel mye ut av morens bakgrunn. Legg spesielt merke til forskjellen i fremstillingen av de historiske begivenhetene:

Her er NTB:

I 1939 ble han sendt til Norge på grunn av krigen, men tre år senere ble han sendt videre til Sverige. Etter at freden kom i 1945 returnerte han til Norge (…).

Og her er Wikipedia:

[I 1939] ble han sendt med Nansenpass til Norge via Berlin med tog sammen med 34 andre jødiske barn, og ledsaget av representanter for Nansenhjelpen og Kvinneligaen for fred og frihet. Grünfeld fikk bo hos en jødisk familie i Trondheim, men etter at tyskerne i 1940 okkuperte Norge ble han overført til det jødiske barnehjemmet i Oslo. Der ble han boende inntil oktober 1942, da det ble satt i gang med arrestasjoner av jødene. Det lyktes å få Berthold og de andre barna på barnehjemmet over til Sverige hvor de ble boende fram til frigjøringen i 1945. Deretter kom han igjen til det jødiske barnehjemmet i Oslo.