Uutnyttede gravemuligheter i Wikipedia

Etter at Wired tirsdag skrev om Virgil Griffiths Wikipedia Scanner, tok det et par dager før saken kom bredt ut i norske medier via en NTB-melding der vinklingen var at CIA og Vatikanet (les: ondskapens akse) “skal ha” redigert Wikipedia-artikler. Saken var åpenbart basert på en BBC-artikkel, selv om originalkildene altså er mer enn tilgjengelige (Dagbladet.no var tidligere ute med en sak som gikk til kildene).

Men hvorfor stoppe der? Poenget til Griffith var jo å lage et verktøy journalister og andre kan bruke til å researche om medarbeidere i bedrifter og organisasjoner har gjort det samme som folk i CIA og Vatikanet — forsøkt å forandre på artikler for å stille egen arbeidsgiver i et bedre lys, skrevet noe tullball om konkurrenter osv. (verktøyet er basert på IP-adresser, som lagres når noen redigerer en Wikipedia-artikkel uten å være innlogget).

Av samme grunn har Wired lagt til rette for at folk kan sende inn resultatet av egen research og stemme over andres bidrag. Gå gjennom listen, det er mye interessant der og noe som bare er dustete. Foruroligende mange eksempler på at ansatte i “velrenommerte”, som det heter, BBC, New York Times osv. skriver visvas om presidenter og statsministre.

Wikipedia Scanner er til tider vanskelig å komme inn på grunnet all trafikken medieomtalen dirigerer til siden, men det går med litt tålmodighet.

Hva med en liten sak nå i valgkampen om hva ansatte på partikontorene liker å redigere, for eksempel? Eller medarbeidere i mediene? En liten sjekk av NRK indikerer blant annet at en medarbeider i allmennkringkasteren har bidratt til den engelske artikkelen om Jens Stoltenberg. Den 11. november 2005 kl. 06.46 føyde vedkommende til: “He is generally considered a good guy”. Jaja. Endringen ble slettet 21 minutter senere.

For journalister og andre som vil prøve seg, er det også lurt å tenke på konteksten: blir forsøkene på å endre artikler fanget opp av andre brukere og administratorer kjapt? Det kan man altså sjekke selv i det enkelte tilfellet, via den komplette redigeringshistorien knyttet til hver artikkel.