Språkrådet leste korrektur på alt stoff i VG, Aftenposten, Dagbladet og Bergens Tidende 26. oktober, og Sylfest Lomheim fant mange feil. Ikke overraskende. Noen artikler er tilnærmet feilfrie og andre fulle av hårreisende feil, er et av Lomheims funn. Betyr dette at det faktisk foregår lite tekstbearbeiding og -kontroll på desken? Slik at sluttresultatet blir avhengig av nivået på den enkelte skribent?
Det er på tide at de store norske avisene publiserer sine retningslinjer for språk og stil. Lær av The Economist. Men ikke bare det, de bør også informere leserne om arbeidsprosessen bak en artikkel. Hvordan sjekkes faktaopplysninger og språk etter at journalisten har levert sin tekst?
Istedenfor å gjeninnføre korrekturleserne kunne mediene gå sammen om å skape en ny spesialgren innen journalistikken: fakta- og språksjekkeren. Jeg tar sjansen på å gjenta et forslag nevnt før her: gjør fakta- og språksjekk til et eget tema på journalistutdanningene.
Det skal bli spennende å se hva avisredaktørene sier til Lomheims kritikk — hvis de svarer i det hele tatt.
Forbauser meg ikke i det hele tatt. Jeg har merket meg at mange av sakene på nettavisene bærer preg av å være ekstremt fort skrevet. Spesielt gjelder dette i tilfeller der stoffet er rykende ferskt – det virker som om det er viktigere for journalisten (og avisen) å få saken ut på nett fortest mulig, enn å ta seg bryet med å fjerne stavefeil.
Det er én ting med grammatikalske feil eller ufullstendige setninger – det kan vel til en viss grad unnskyldes hvis man har dårlig tid. Men direkte stavefeil? De fleste tekstbehandlere har innebygget stavekontroll som klarer å fange opp det meste av rene trykfeil. Det tar bare noen sekunder å kjøre gjennom en slik – likevel er det daglig fullt av trkyyfeil i artiklene.
Meningsløst.
Språkrådet har korrekturlest de trykte avisene, men det er å håpe at de også tar for seg nettavisene. Dessuten bør de gjenta denne øvelsen med jevne mellomrom. Slik kan vi få et inntrykk av utviklingen. Og rådet bør publisere hele materialet på nettsidene sine.