2008 kan bli året da en av de norske avisene gjør som New York Times, Economist og Spiegel: åpner arkivet over gamle artikler og slipper søkemotorene til. Til nå har den tradisjonelle tankegangen dominert: arkivet over papiravisens artikler er bare tilgjengelig via den dyre abonnementstjenesten Atekst eller med egne betalløsninger (men selv i Atekst går arkivet ofte bare noen få år tilbake; VG er på gang med en egen arkivtjeneste tilbake til 1945). Slik kan man tjene noen slanter. Men ingen norske medier har til nå gjort som de tre nevnte (eller som Guardian, som har hatt et åpent arkiv i årevis). Begrunnelsen for å åpne arkivet er først og fremst at den økte trafikken via søkemotorer og blogger genererer mer inntekter via annonsesalg enn ved salg via Atekst og lignende. Men strategien har flere fordeler. Her er fire norske aviser som burde vurdere gratisgrepet i 2008:
- Dagbladet: Har en sterk posisjon på nettet, men papiravisens opplag faller katastrofalt og det er ingen ende på nedskjæringer og sluttpakker. Nyheter om offensiv satsing er dypt savnet. Dagbladet har et av de viktigste arkivene i norsk presse. Ved å gjøre dette — eller så mye som mulig av det — fritt tilgjengelig, kan avisen være tidlig ute med å skaffe seg større andeler av trafikken fra søkemotorer (denne har ikke vært så stor i Norge som i andre land, men det er opplagt at den vil øke, og øke). Avisens merkevare kan bygges gjennom å gjøre historien levende igjen. Dagbladet var kjent som kulturradikalernes avis, den liberale, urbane avisen. Tradisjonen kan fornyes og gjenskapes ved å gjøre Dagbladet til den ledende nettavisen. I en slik strategi er et åpent arkiv en hjørnestein. (OPPDATERING: Magnus påpeker i en kommentar nedenfor at Dagbladets tekstarkiv nå er åpent, selv om presentasjonen av det sier noe annet. Dette er artikler tilbake til 1996).
- Dagsavisen: Har aldri prioritert nettutgaven. I 2007 ble den pusset litt opp, men fortsatt går nesten alle ressursene til papiravisen. Behovet for å skaffe seg en bedre nettposisjon er delvis erkjent, men radikale grep er nødvendig. Ã…pning av arkivet er også her en hjørnestein i en offensiv nettstrategi. Også Dagsavisen (Arbeiderbladet) har et arkiv av enorm kulturhistorisk verdi, men det kan også få en kommersiell verdi, direkte og indirekte. Både Dagbladet og Dagsavisen burde for øvrig studere Spiegels varslede samarbeid med andre aktører om å gjøre det nye arkivet til en ledende kunnskapsportal. Noe lignende burde definitivt være mulig i Norge også. Kunnskapsforlaget ville være en opplagt partner, de trenger drahjelp for å få fres på sitt leksikon- og ordboktilbud på nettet.
- Morgenbladet: Nettutgaven er et rent vedheng til papiravisen, kun bestående av papirartikler (“shovelware”), hvorav de aller fleste befinner seg bak en betalmur. Det er liten grunn til å tro at Morgenbladet vil prioritere nettutgaven særlig høyt, men å åpne arkivet — særlig hvis man kunne gå langt bakover i tid — ville i hvert fall være et konstruktivt første skritt. Morgenbladet ønsker å være en viktig kultur- og debattavis. Uten et levende nettsted vil et slikt organ oppleves som gradvis mer og mer isolert og irrelevant etter hvert som medieforbruket flytter seg til nettet.
- Klassekampen: Resonnementet om Morgenbladet kan i grunnen bare kopieres for Klassekampens del. Det siste poenget har enda større gyldighet for Klassekampen. Dette er en avis som har alle muligheter til å bygge et stort fellesskap av intenst lojale lesere/brukere på nettet. Isteden har avisen tatt et bevisst valg: ressursbruk på nettutgaven skal holdes på et minimum. Derfor er det liten grunn til å vente at Klassekampen vil ta arkivgrepet i 2008, dessverre.
For samtlige gjelder nok at digitalisering av de delene av arkivet som ennå bare finnes på papir blir et økonomisk løft. Nettopp av den grunn kan det være verdt å vurdere å slå seg sammen, med hverandre og/eller med andre kommersielle og offentlige aktører, for å få større økonomiske muskler og gjøre det endelige tilbudet mer attraktivt. Igjen kan Spiegel og deres Eines Tages-prosjekt være en interessant inspirasjonskilde.
OPPDATERING: Interessant diskusjon om økonomien i Wall Street Journals ventede åpning av sin abonnementsbaserte nettutgave.
Apropos Morgenbladet: jeg har lagt merke til at endel av det jeg skrev for dem rundt 1995, dvs i mine tidligste skribentdager, kommer opp i google søk, men når jeg ser litt nærmere viser det seg at det bare er årgangen 1995-96, tilgjengelig her: http://www.oslo.net/historie/mb-info.html
Stemmer, Morgenbladet hadde en deal med gode, gamle Oslonett. Tilfeldigvis var jeg også innom Morrabla’ den gangen, her er ett bevis :-)
Hvis du overser alt som står om betaling og pluss i Dagbladets tekstarkiv, vil du oppdage at det allerede er snikåpnet og gratis. Men foreløpig bare med artikler tilbake til 1996.
Takk for tipset. Litt testing på kryss og tvers i Dagbladets tekstarkiv bekrefter at det faktisk er åpent. Man kan finne sånt som dette…! Men arkivet er ikke tilgjengelig for Google-indeksering (ennå?)
Ã…pning av avisarkivene og digitalisering og OCR av alle gamle mikrofilma avisårganger ville vært noe av det mest fantastiske som hadde skjedd på nettfronten siste tiår!
Men du glemmer at grunnen til at NYT, Economist et.al kan åpne arkivene er at de eier publiseringsrettighetene til sitt historiske arkiv. Dette skyldes at Anglo-amerikansk Copyright-lovgivning er helt forskjellig fra nordisk Ã…ndsverkslov. Hvis det ikke er innhenta forhåndstillatelse fra skribentene til å publisere artikkelen på nett, kan en bare glemme å legge de ut før 70 år etter forfatterens dødsår. Det siste ble fastslått i Kokkin-dommen i 2005, der Dagens næringsliv ble dømt til å gi 60000kr i erstatning fordi de hadde lagt ut på nett papiravisartikler uten skriftlig tillatelse.
Merkelig nok er de 6000000 artiklene i ATEKST åpne for abonementene uten noe slikt forhåndsamtykke fra de tusenvis av forfatterne. Dette har gått an under dekke av at ATEKST også er et internt redaksjonelt arkiv.
Her må det lovendring til slik at alle årganger av alle aviser blir åpne for alle, ikke bare abonnenter!!!