Klassekampen brakte i forrige uke et bilde av Simone de Beauvoir på 100-årsdagen for den berømte franske feministens fødsel. Nakensjokk, selvsagt. Hr. redaktør rykket ut og forsvarte på lederplass. Men ingen av de norske mediene ser ut til å ha fått med seg den virkelige skandalen, som Zeit Online forteller om i dag. Tidsskriftet Le Nouvel Observateur, som brakte bildet, fant det nemlig nødvendig å fikle litt med det før det ble funnet akseptabelt som forsidepryd. Redaksjonen syntes åpenbart at de Beauvoirs bein var litt for runde, noterer Die Zeits journalist. Han konkluderer: i dag er det viktigst at heltene ser bra ut, mindre betydningsfullt hva de har sagt eller skrevet — tenk også på photoshop-fjerningen av Sarkozys bilringer:

Schön müssen die medialen Helden sein, ob sie nun aus Hollywood kommen, sich in Chicago anziehen oder im Elysée-Palast kampieren. Schön, nicht wahr muss der Augenblick sein. Es zählt weniger, was die Helden sagen, sagen sollten oder geschrieben haben, als was sie zu zeigen haben an nackter Haut. Das ist der Augenblick, da die seriöse Presse herabsinkt zur Pornografie.

Bildet av de Beauvoir har for øvrig vært offentliggjort før, i en bok utgitt i 2000.

“Den politiske uken begynner kl 9.00. Med Joschka Fischers mandagsspalte,” skryter de på Zeit Online. I et par måneder nå har Fischer levert sin ukentlige spalte på ukeavisens nettutgave. På tide å kikke litt nærmere på dette. Fischer er kjent som en skarp analytiker, og nå som han har trukket seg tilbake fra aktiv politikk, kan han utfolde seg uten å måtte ta taktiske eller taktfulle hensyn (selv om han ikke nødvendigvis gjorde det før heller. En gang ropte han ut under en debatt i Forbundsdagen: “Hvis De tillater, herr president: De er et rasshøl” — min oversettelse fra originalsitatet)

Fischer legger seg virkelig i selen. I dagens bidrag dreier det seg om forholdet mellom USA og Europa og hva vi kan forvente oss av en ny amerikansk president. Tittelen — “Blir alt bra igjen?” — er selvsagt dyppet i ironi. Budskapet er at vi aldri kan vende tilbake til de transatlantiske forbindelsene slik de var under Den kalde krigen, uansett. Hvis Bush’ avløser vil videreføre hans utenrikspolitikk, vil “kontinentaldriften” forsterke seg dramatisk. Fire til åtte år til med Bush-politikk vil påføre den transatlantiske alliansen eksistenstruende skader. Men selv om det kommer til en omlegging av den amerikanske politikken, vil ikke det bety at USA vil gi avkall på sitt krav om en særstilling som eneste supermakt. Et mer multilateralt USA vil dessuten stille mye hardere krav til Europa om å ta ansvar for internasjonal krisehåndtering og konfliktløsning, skriver Fischer.

For Europa (les EU) betyr dette at kontinentets politikere endelig må erkjenne sin egen styrke og tyngde. For det er EU som har den fremtidsorienterte modellen:

Sowohl die Form des europäischen Einigungsprozesses, also die Integration der Interessen souveräner Staaten mittels gemeinschaftlicher Institutionen, sein neues Modell von Machtprojektion, nämlich einen dauerhaften kontinentalen Frieden durch Entwicklung und Integration von ganzen Volkswirtschaften, Staaten und Gesellschaften zu schaffen (der EU-Erweiterungsprozess) als auch die geopolitische Lage Europas und sein politisches, wirtschaftliches und soziales Gewicht könnten eigentlich den entscheidenden Beitrag für die Gestaltung einer kooperativen Weltordnung im 21. Jahrhundert leisten. Denn dieses objektive Gestaltungspotenzial des neuen Europa ist international allen anderen gegenwärtigen politischen Ordnungsansätzen in Sachen Modernität, Fortschritt und Frieden um Längen überlegen.

EU må ta ansvar, er Fischers budskap, og han lister opp en rekke tiltak som burde settes i gang umiddelbart for å styrke båndene til USA, blant annet at USAs utenriksminister og andre regjeringsmedlemmer deltar på EU-toppmøter.

Den politiske uken begynner nok faktisk mandag kl. 9 på zeit.de heretter…

Plinius kritiserer en ny innkjøpsordning for kulturtidsskrifter som medfører at 15 utvalgte tidsskrifter sendes til alle folkebiblioteker. Han følger opp med tanker om å gi støtten til nett-tidsskrifter istedenfor — i hvert fall bør det undersøkes:

Hva blir effekten av tre hundre tusen kroner til papirabonnementer? Og hva blir effekten av det samme beløpet til digital publisering og markedsføring?

I tillegg er det en ide å kikke på hva svenskene får til med sin allerede eksisterende ordning. Seks nett-tidsskrifter får støtte fra det svenske kulturrådet, skriver Medievärlden.

På NRK Beta stikker de hodet ut og ber om innspill til hvordan presentasjonen (design og navigasjon) av NRKs nettnyheter kan bli bedre. Noen umiddelbare forslag:

• Fred og ro: En deltaker er raskt ute og klager over at NRK.no er så bråkete. Det er bare å slutte seg til. NRK.no har til nå skjelt altfor mye til de norske konkurrentene og altfor lite til nettsteder det burde være naturlig å sammenligne seg med. Les BBC, ZDF, ARD. Den norske visuelle nettaviskulturen er basert på “full sjømann-teorien om nettatferd”, har jeg påstått tidligere. NRK har muligheten til å distansere seg fra de norske konkurrentene og markere egenart ved å legge vekt på ro og oversikt i design og navigasjon. En enkel begynnelse er å finne en bedre lesbar font og legge inn mer luft rundt teksten. Det bør også være en smal sak å integrere faktabokser, lenkebokser og grafikk på en mer brukervennlig måte, se BBC.
• Skill ut: Alt stoff på NRK.no har omtrent samme design. NRK bør markere forskjellen på nyhetsstoffet og alt det andre (programomtaler, forbrukerstoff osv) mye tydeligere. Gi nyhetene en egen visuell profil.
• Tenk logikk: I dag er det ikke mulig å finne arkivet over Dagsrevy-sendinger under fanen “Nyheter” i Nett-TV-delen. Man må til “Program” og finne fram til under-fanen “Nyheter” der!
• Klassikeren: åpne standarder: … men dette har NRK.no-folkene hørt før. Fjern Microsofts Media Player og jobb konsekvent med åpne standarder.
• Tenk framover og bakover: En gang blir kanskje nyhetene i radio- og TV-arkivet tilgjengelig. Tenk på hvordan dette unike materialet best kan integreres i den løpende nyhetsdekningen.

Det er fristende å mene noe om det redaksjonelle innholdet også, men det lar vi ligge i denne omgang…