Digitalisering med mening

Rundt om i verden digitaliseres arkiver, bøker og samlinger på harde livet. Noen ganger kan en lure på hvor gjennomtenkte prosjektene er. Hvem skal bruke dette materialet, og hvordan? Selv om digitalisering nok har en egenverdi, er dette spørsmål som bør stilles. Prosjektet Dagbladet.no omtaler i dag er et av de mer fascinerende jeg har hørt om: rettsdokumentene fra Old Bailey i perioden 1674 til 1913, søkbare i fulltekst! Slik sørger man for at et unikt historisk materiale gjøres brukervennlig og tilgjengelig for flere enn faghistorikere. En av kommentatorene under saken viser for øvrig til et norsk prosjekt i samme gate. Antakelig vil også den planlagte wikien til Norsk lokalhistorisk institutt kunne by på en god del kriminalhistorie.

A world wide web anniversary

Fifteen years ago today CERN released the protocols of the world wide web into the public domain. Occasion good enough for quoting from a BBC interview with Tim Berners-Lee:

Sir Tim predicted that the web’s ability to engender collaboration could one day see the web being used to help manage the planet. “What’s exciting is that people are building new social systems, new systems of review, new systems of governance. My hope is that those will produce… new ways of working together effectively and fairly which we can use globally to manage ourselves as a planet.”

And here you can see copies of the original documents that made the web protocols available for everyone.

Stjeler TV 40 norske wikipediaer – hvert år?

Clay Shirky inviterer til morsom tall-lek i det inspirerende foredraget Gin, Television and Social Surplus. Hans resonnement om det samfunnsendrende potensialet i hverdagslig, sosial kunnskapsproduksjon har mye til felles med Yochai Benklers analyse. Shirky setter tiden brukt på TV-titting opp mot tidsbruk på aktiv web-deltakelse, og bruker Wikipedia som eksempel. Regnestykket hans er basert på at amerikanerne bruker 200 milliarder timer i året på å se TV, mens det “bare” har gått med 100 millioner timer menneskelig tankevirksomhet for å produsere Wikipedia til nå (og da mener han alle språkversjonene, hver eneste redigering, alle formene for bidrag). Amerikanerne sløser altså bort 2000 prosjekter av samme omfang i året på å se TV.

Hvis vi godtar disse tallene og overfører det på Norge, skulle det bli sånn: 4 millioner nordmenn tilbringer i snitt to og en halv time i døgnet foran TV-skjermen, altså til sammen ti millioner timer. Det skulle bli nærmere 4 milliarder timer i året. Altså kunne det norske folk alene produsert 40 prosjekter av Wikipedia-omfang i året, hvis det sluttet å se TV!

Det nye potensialet for sosial kunnskapsproduksjon kaller Shirky et kognitivt overskudd. Ennå vet vi ikke helt hva vi skal gjøre med det, så vi prøver og feiler:

Now, the interesting thing about a surplus like that is that society doesn’t know what to do with it at first–hence the gin, hence the sitcoms. Because if people knew what to do with a surplus with reference to the existing social institutions, then it wouldn’t be a surplus, would it? It’s precisely when no one has any idea how to deploy something that people have to start experimenting with it, in order for the surplus to get integrated, and the course of that integration can transform society.

Dette er det nok mye i. Wikipedia er igjen et godt eksempel. Vi er blitt så vant til at det finnes at vi ikke tenker så mye over det lenger, og dermed står vi i fare for å undervurdere potensialet. Hva om, tenker Shirky, Wikipedia bare er den forsiktige, vaklende begynnelsen?

Så får vi heller se bort fra at han ber oss akseptere som premiss at TV-titting bare er passivt og ingen sosial eller kulturell aktivitet av verdi (blant annet). Det er for drøyt — selv skrev jeg dette før og etter Viking-Vålerenga, den spennende TV-kampen ble prioritert! Men det undergraver langt fra hele Shirkys resonnement.

(tips: Bente, Espen).

OPPDATERING 18. mai: Nicholas Carr har noen solide innvendinger mot Shirkys teser. Legg merke til debatten i kommentarfeltet der både Shirky, Kevin Kelly, Ed Cone og Carr selv deltar.

Årets internettstrategi

Nylig tok jeg til orde her for å innføre flere journalistpriser. Vel, det ville jo ikke være helt risikofritt. Se på reklamefolket, som er de store prisekspertene. Nå har “Gulltaggen”-juryen (nei, det er ikke en taggerkonkurranse) kåret platebransjens “piraterdrepermusikk”-kampanje til årets internettstrategi. Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Her har det egenverdi å liste opp: NRK BetaAnders BrennaJon Hoem

A counter extremism think tank

Yesterday saw the launch of the Quilliam Foundation, a British “counter extremism think tank” started by ex-islamists Ed Husain and Maajid Nawaz. Here is what Nawaz wrote in The Sun this week:

A new standard needs to emerge. Protecting “our own” means all the people of our country, not merely one religious faction. Freedom of speech is a non-negotiable right. Just as some Muslims invoke this right when they attack freedom and democracy, others may invoke this right when drawing cartoons criticising our faith. If Muslim sensitivities are a reason not to draw the cartoons, then others’ sensitivities are also a reason not to attack freedom and democracy.

Sunny Hundal comments on the launch event and the Quilliam people’s challenges.

Now why write about this in a Norwegian blog? As the cartoon controversies and many other conflicts have shown in the past few years, stories and developments involving extremism — in the name of islam, but not only that — are domestic now. In this sense, the old concept of foreign news is dead. The launch of a think tank in London is a British event, but also a Norwegian/Scandinavian and Middle Eastern. Tellingly, I first read about the Quilliam initiative in an article in the Swedish magazine Axess, written by a Swedish muslim writer.

Varsku fra varslerblogg

Pål Hivand står bak Ad:varsel, en blogg om varsling og arbeidstakeres ytringsfrihet — et særs viktig tema som har fått økt aktualitet de siste årene. Nå varsler Pål at bloggen står foran nedleggelse – eller kanskje utvidelse?. Det vil avgjøres av om flere melder sin interesse til å drive Ad:varsel videre som en gruppeblogg. Er du interessert i å bidra selv, ta kontakt med Pål. Har du andre ideer til hvordan bloggen kan drives videre, står kommentarfeltet her åpent.

Dette er knyttet til et generelt interessant tema: er det på tide at kvalitetsblogger slår seg sammen i et tettere nettverk, kanskje til og med et nytt forlag, et bloggmediehus? John Battelle, mest kjent for sin blogg (og bok) om utviklingen på søkemotormarkedet, står bak Federated Media, som markedsfører en hel rekke forskjellige blogger og mindre nettsteder. I et intervju forteller han utførlig om tankegangen bak.

Hvorfor bruker ikke flere RSS?

En diskusjon om nyhetsvaner nylig viste at det i hvert fall er noen av oss er RSS-oholikere og ikke kan leve uten. Men det er nok riktig som Per på Infontology skriver, svært mange som hadde hatt nytte av RSS vet ikke om muligheten eller har ikke giddet/orket å sette seg inn i det. Erik på Mymarkup har noen forklaringer: for få kilder, dårlig brukeropplevelse, for få har lært seg den nødvendige teknikken med fane-sjonglering i nettleseren. Her trengs det nok folkeopplysning…

Redaktørpartiet

Den årlige undersøkelsen om norske journalisters partisympatier er her. Interessant nok har Nordiske Mediedager/Norsk Respons også spurt redaktører denne gang, og de slutter sterkt opp om Arbeiderpartiet. Hele 46 prosent vil stemme Ap (hvor mange er A-presse-redaktører?). Samtidig med at journalistene er blitt litt mindre røde — hele 20 prosent av dem sier de vil stemme Venstre — betyr dette at redaktørene nå faktisk er rødere enn journalistene. Det er en smule overraskende.

Og denne gang ligger faktisk datamaterialet ute (lenke til word-dok. i TV 2-saken). Jippi. (tips: VamPus).