Ytringsfrihet på spissen i Sverige

Försvarets radioanstalt (FRA) har politianmeldt bloggeren Henrik Alexandersson for “yttrandefrihetsbrott”. Alexandersson har lagt ut flere hemmeligstemplede dokumenter på sin blogg om FRAs telefon- og internettavlytting av signaler som passerer Sveriges grenser (NRK vurderer å bringe den svenske loven som tillater dette inn for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg). Det er ett dokument med informasjon om kontakt mellom svenske og russiske bedrifter i 1996 som er grunnlaget for anmeldelsen, skriver Svenska Dagbladet. Men som Alexandersson skriver, hans øvrige blogging om denne saken spiller sikkert inn:

Jag har avslöjat att FRA samlar in information om vanliga svenskar. Jag har visat att denna information till stor del bara är meningslöst trams. Och jag har visat att information från FRA läcker.

Nyheten kom i går, men norske medier har visst ikke fått den med seg før i dag. Rart med disse noe kunstig oppdelte skandinaviske offentlighetene. Uansett, i mellomtiden er en bevegelse til støtte for Alexandersson under oppbygning. 20 andre bloggere har publisert det ulovlige dokumentet så langt, ifølge en opplisting fra “Ministry of Truth.”

I dagens Svenska Dagbladet forsvarer forsvarsministeren avlyttingsloven.

(tips: Martin Jönsson).

Normedia? Veldig 1996

Pål gjør kort prosess med Normedia — et lukket diskusjonsforum for journalister og mediefolk:

Normedia har vært lukket siden etableringen i 1996. Der den innledningsvis kanskje fungerte i henhold til intensjonen, fungerer forumet i dag mest som et oksygenfattig drivhus for gårsdagens medievirkelighet og en journalistikk som vi er i ferd med å forlate. Var jeg redaktør og hørte at mine journalister diskuterte fag, metoder og etikk via e-post (!) på Normedia framfor på egen blogg med sine lesere, ville jeg blitt svært bekymret.

Akkurat.

The Golden Rule

Amen to this (from the BuzzMachine):

…a new Golden Rule of Links in journalism – link unto others’ good stuff as you would have them link unto your good stuff. This emerges from blogging etiquette but is exactly contrary to the old, competitive ways of news organizations: wasting now-precious resources matching competitors’ stories so you could say you’d done it yourself. That must change. This ethic of the link will become all the more important as news organizations pare down to their essence. I’ve said often that they will have to do what they do best and link to the rest. And I believe that it will become important for us to link to our sources and influences – as well as transcripts and additional reporting – to show readers how we arrived where we have in a story. When I was last in London, Guardian editor Alan Rusbridger called this footnoting a story.

I haven’t read Jeff Jarvis in quite a while; his output is sometimes overwhelming. But I realize I’m missing something. In another piece, he touches on the idea of public service as a platform, as well:

In the UK, I have suggested – naively, I know – that the BBC should provide that platform for all news efforts (professional and amateur). Isn’t that a proper definition of public-service publishing?

This is part of an emerging and very promising line of debate.

Related (in Norwegian): Allmennkringkasting: visjoner tyter fram.

Euroscepticism

Astonishing factoid in an enlightening FT analysis of Britain’s eurosceptics: The anti-EU papers The Sun, The Daily Mail and The Daily Telegraph do not have reporters in Brussels, though they repeatedly claim that Britain is being run from the EU capital. Is the principle: if you are a believer, you do not need knowledge?

Obamafeber

Interessen for Barack Obama tar helt av i Berlin. Spiegel Online dekker besøket som en fotballkamp, med live-ticker! Tusenvis av nysgjerrige skal være på vei til Seierssøylen, der presidentkandidaten skal holde tale (se plakat).

OPPDATERING 25. juli: 200.000 møtte altså opp for å høre Obamas tale. Det kan ingen annen politiker klare i dag. Obama er blitt en projeksjonsflate mennesker verden over tar i bruk til sine formål; der ligger hans enorme appell, en appell som favner langt flere grupper enn bare amerikanske “liberals” og europeiske venstreorienterte. Dersom han blir valgt, blir utvilsomt mange skuffet når hverdagen melder seg med demokratiets uunngåelige, utilfredsstillende kompromisser. Legg også merke til at ingen klappet i Berlin da Obama kom til sin Afghanistan-politikk (mer tropper, sterkere innsats, ikke nedtrapping, slik mange i Tyskland og Norge vil). Obama, den første virkelig globale politikeren?

This is the moment when we must build on the wealth that open markets have created, and share its benefits more equitably. Trade has been a cornerstone of our growth and global development. But we will not be able to sustain this growth if it favors the few, and not the many. Together, we must forge trade that truly rewards the work that creates wealth, with meaningful protections for our people and our planet. This is the moment for trade that is free and fair for all. This is the moment we must help answer the call for a new dawn in the Middle East. My country must stand with yours and with Europe in sending a direct message to Iran that it must abandon its nuclear ambitions. We must support the Lebanese who have marched and bled for democracy, and the Israelis and Palestinians who seek a secure and lasting peace. And despite past differences, this is the moment when the world should support the millions of Iraqis who seek to rebuild their lives, even as we pass responsibility to the Iraqi government and finally bring this war to a close. This is the moment when we must come together to save this planet. Let us resolve that we will not leave our children a world where the oceans rise and famine spreads and terrible storms devastate our lands. Let us resolve that all nations – including my own – will act with the same seriousness of purpose as has your nation, and reduce the carbon we send into our atmosphere. This is the moment to give our children back their future. This is the moment to stand as one. And this is the moment when we must give hope to those left behind in a globalized world. We must remember that the Cold War born in this city was not a battle for land or treasure. Sixty years ago, the planes that flew over Berlin did not drop bombs; instead they delivered food, and coal, and candy to grateful children. And in that show of solidarity, those pilots won more than a military victory. They won hearts and minds; love and loyalty and trust – not just from the people in this city, but from all those who heard the story of what they did here.

Dagbladet har oversatt deler av talen til norsk.

Et PS: Luftbroen var et gjennomgående tema i talen. Hvis du er i Berlin før 21. september, sørg for å få med deg utstillingen om den amerikanske fotografen Henry Ries og Luftbroen på Deutsches Historisches Museum. En gjennomført flott og vellykket utstilling på et av Berlins aller beste museer.

Great leap from critic to blogger

The Guardian’s Charlotte Higgins goes from being an art critic in the print edition to full-time blogging, and according to the headline this transition is a great leap forward, no Chinese comparison, apparently:

So after four years as this paper’s arts correspondent, a reporter who tried to fit blogging in around the edges of my life, I’m about to move online. From this week, blogging will take its place at the heart of what I do. Why, apart from all of the above? Well, as a form, the blog is fantastically elastic – a quality that cannot fail to be seductive to a writer. Everything is up for grabs. A blog can be everyday, whimsical, deeply serious or all three; it can be published instantly (clearly a boon to journalists); it can be experimental.

Not all newspaper reporters or critics will be this enthusiastic about such a leap. Good luck!

Papiret — visuelt overlegent?

Tyler_Brule, foto: Gaute Singstad, Nordiske Mediedager

Andreas skriver godt om svakheten ved å se analyse og fordypning som papiravisens redningsbøye:

Men er det riktig at kun papir kan gi analyse og sammenheng? Nei. De som ønsker kan vasse i analyse og sammenheng på nettet og lese til øyet blir stort og tørt. Ikke først og fremst på nettstedene til norske papiraviser, men x antall andre steder som attpåtil kan skilte med betydelig større tyngde og innsikt. Der mediene dekker et bredt spekter av tema sånn passe overflatisk kan nisjenettsteder dekke et smalt tema meget grundig. Som de fleste høytutdannede trolig har erfart er det først når man går i dybden at man virkelig begynner å forstå sammenhenger. Og nettet er bedre egnet til å dypdykke et tema enn alle andre mediekanaler.

Andreas kommer til at det er visuell utforming som er papiravisenes — og vi kan vel si papirmedienes generelt — store styrke. Slående fotografier, nyhetsgrafikk og kart. Nå tror jeg nettet kan konkurrere veldig godt på disse områdene også — tenk på de mange gode multimediaproduksjonene som allerede lages. Men det er et poeng her, likevel. Det minner om det Tyler Brule snakket om på Mediedagene i Bergen i mai (der fikk jeg brukt de notatene også, det kommer til nytte). Trykte medier kan slå tilbake, mente Monocle-gründeren, men de må ha en taktil og “bookish” appell. Papirkvaliteten må være veldig god, leserne må få lyst til å samle på hver utgave. Man må ikke glemme det gamle håndverket. Svært mye digitalt fotografi er fortsatt av altfor dårlig kvalitet, mente Brule. Ett av tre bilder i Monocle er fortsatt tatt med analogt kamera. Konseptet må følges til punkt og prikke. Ingen stygge annonser kommer på trykk (vær hard mot PR- og reklamebyråer).

Brules øvrige råd tåler å gjengis også: Sky kjendisstoff, invester i å ha journalister og fotografer i felten (la dem være på reise så lenge de trenger for å få unike saker), støtt og omtal små, up-and-coming håndverksbaserte firmaer. Og om forarbeidet og organisasjonen: ingen markedsresearch eller fokusgrupper, stol på intuisjonen. Ingen interne kreative konflikter, alle må ro i samme retning. Ikke avspis kunder med powerpoint-presentasjoner; snakk ordentlig med dem. Ingen vegger i kontorlokalet. Og sist, men ikke minst: “No eating at your desk”.

(Foto: Gaute Singstad, Nordiske Mediedager).

FINALLY

Karadzic and Mladic photo: Ap/Advocacy Project

BBC: Serbia captures fugitive Karadzic.

Spiegel: Kriegsverbrecher Karadzic in Serbien gefasst

Essential background: Bosnia — from the Crimes of War book.

UPDATE some hours later: The Guardian impresses with a whole minisite dedicated to the Karadzic arrest, background and analysis. The ability to produce such complete packages very fast is surely a competitive advantage.

Happily, the Finding Karadzic blog might now be closed — or maybe turned into a Finding Mladic site?

The photo of the two indicted war criminals is from Ap, released under a Creative Commons license in cooperation with The Advocacy Project.

Her er Dagbladet-effekten…

…eller Twingly-effekten — som kan oppstå når du blogger om en toppsak på Dagbladet.no, i dette tilfelle dopingavsløringen av Riccardo Ricco på torsdag denne uken (grafen viser antall brukere målt av Ratix). Et innlegg om Tour de France-dekningen viste seg plutselig veldig relevant. Dermed ble noen hundre nettbrukere kjent med denne bloggen for første gang. Velkommen, folkens, det skal bli spennende å se om noen av dere blir faste gjester. Uansett, Twingly-konseptet venter på nysgjerrige medieforskere.

oovstat0708.jpg

OPPDATERING 28. juli: Oj, oj. Her må man tydeligvis passe seg, så man ikke blir klikkhore (eller klikkjunkie?). En stri strøm av Dagbladet-brukere via Twingly-lenker er tydeligvis sterkt vanedannende. Til spørsmålet Eirik stiller i kommentaren i Journalisten-saken: nei, jeg har ikke endret mitt utvalg av saker og temaer som følge av Twingly, men det hender helt klart at jeg ser etter om Dagbladet dekker en aktuell sak som jeg uansett skriver om. Hvis deres sak er relevant, lenker jeg til den. Den sterkt uønskede effekten Pyglossia skriver om — at Dagblad-brukere på svipptur sprer vond lukt — har jeg ikke merket noe til.

Turn your blog into a documentary cinema

Walter S. Mossberg writes about SnagFilms, a new way to distribute documentary films:

…SnagFilms allows anyone with a blog, a Web site, or even a page on a social-networking site, to open a virtual movie theater and show these documentaries, free. The virtual theater is a small widget that contains the film, and that can be embedded easily and quickly in a wide variety of popular social-networking services and blog platforms. No technical knowledge is needed.

So far there’s no MovableType widget, so I can’t test it here. But it looks interesting and the catalogue of films is already impressive.