Det er som regel en fornøyelse å følge Tour de France på TV 2 — vittige og kunnskapsrike kommentatorer, flinke reportere, spennende produksjon. Men i år er de i ferd med å gå i fella Jörg Schallenberg beskriver i Spiegel Online. Stikkordet er selvsagt doping, hva ellers? Nå er rytterne i gang med fjelletappene, og det er som alltid spennende. Men må ikke journalistene holde igjen litt på jubelen over “overmenneskelige” bragder, “supermenn” som parkerer de andre med ufattelige rykk, og så videre — når det så mange ganger før har vist seg at det fantes en enkel årsak til at etappevinnerne kunne rykke fra slik (husker noen ennå Landis i 2006? Vinokourov i fjor?). Jeg synes det, men de gjør det ikke. TV 2-folkene har for eksempel ikke sett noen grunn til å la det skinne igjennom ørlite grann skepsis til den unge italieneren Riccos prestasjoner (da han på søndag spurtet lekende lett fra resten av eliten, feiret fransk TV ham som “den nye Pantani”, skriver Schallenberg. Pantani, som døde av en overdose kokain i 2004, er fortsatt helten til italienere som Ricco og Cunego, legger han til). Jeg sier ikke at dette er lett, for journalistene kan ikke mistenkeliggjøre alle rytterne hele tiden. Det hadde heller ikke gjort Tour-sendingen så festlig. Men er de ikke nødt til å følge doping-vinklingen tettere enn de gjør nå? Tross alt har også årets Tour allerede en dopingsak. Noen som vil vedde mot at det kommer flere?

OPPDATERING 17. juli: Det er ikke noe moro å si “hva sa jeg” i denne saken, men hva sa jeg? Nå skal Ricco ha testet positivt på EPO.