The Jcanon

The reporting, the analysis, the composition, the writing: Tom Junod’s The Falling Man is journalism at its best. It made me realize I want to collect links to the very best journalism — the canon of journalism, maybe. So I tagged The Falling Man with jcanon on delicious.com. If you want to help, send me suggestions for other stories belonging in the jcanon.

(Credit due: Dagbladet.no made me aware of Junod’s text. But why on earth did they crop the photo? The photo editor cannot have read the original story).

Almost there?

What Jarvis asks for here must surely be achievable soon?

I want a page, a site, a something that is created, curated, edited and discussed. It will include articles. But it’s also a blog that treats a topic as an ongoing and cumulative process of learning, digging, correcting, asking, answering. It’s a wiki that keeps a snapshot of the latest knowledge and background. It’s an aggregator that provides curated and annotated links to experts, coverage from elsewhere, a mix of opinion and source material. Finally, it’s a discussion that doesn’t just blather but tries to add value. It’s collaborative and distributed and open but organised. Think of it as being inside a beat reporter’s head, while also sitting at a table with all the experts who inform that reporter. Everyone there can hear and answer questions asked from the rest of the room – and in front of them all are links to more and ever-better information.

Brent av søk

Alle de iherdig søkende sjelene som har funnet veien hit de siste dagene på jakt etter en scene fra en norsk 90-tallsfilm, er nok blitt veldig skuffet — er dette alt, lissom? Et mosegrodd, tørt blogginnlegg? Da anbefaler jeg heller å traske videre over til det globale Meland Media-konsernets nettsider.

The Life archive and copyright

King Haakon VII of Norway, photo: Life/David E. Scherman 1942

King Haakon VII of Norway, photographed by David E. Scherman of Life Magazine outside London in 1942.

That the Life photo archive now is available on Google is fantastic news and very impressive. You can sit for hours browsing this treasure. But it’s surprising that there is so little explanation about copyright issues to find here. © Time Inc. is stamped on each photo, and Time says they “are available for free for personal and research purposes”. Does this mean also republishing on personal blogs, like I have taken the liberty to do here? Probably not. But Time knows that people will display the photos on websites, and they won’t go after bloggers who use one or a few images. Since they are selling prints, it’s actually in Time’s interest to have the photos republished on non-commercial websites. A good example of the foggy state of copyright today… The elegant solution here would of course be a Creative Commons license, but maybe there are other obstacles to that?

Another issue is that copyright maybe has expired on some of these photos. And while we’re in photo mode, Flickr Commons continues the good work that started with the Library of Congress photos.

Hva er ikke-kommersiell bruk?

…og hvem kan viderepublisere verk (bilder, tekst, video osv) som er publisert under en Creative Commons-lisens der en av betingelsene er at viderebruken kun skjer i ikke-kommersiell kontekst? Ikke enkle spørsmål, og Gisle Hannemyr kommer med en veldig nyttig oppklaring. Creative Commons har laget en guide som kan brukes hvis du er i tvil om din viderebruk er i tråd med lisensen (det er veldig viktig å få guiden oversatt til norsk snarest, juss er vanskelig nok på morsmålet).

Mange vil nok være interessert i denne presiseringen fra Hannemyr (min uthevelse):

Det viktigste kriteriet for å avgjøre om bruk er “kommersiell” er ikke hva man gjør – men hvem man er. En kommersiell virksomhet er per definisjon kommersiell – selv om det ikke vises en eneste annonse på siden. De eneste som kan bruke materiale med CC-NC-lisens er: privatpersoner, offentlige bibliotek, offentlig finansiert undervisning, og veldedige organisasjoner. Når det gjelder denne typen brukere, så er man ikke automatisk en kommersiell bruker selv om man har en Adsense-annonse i bloggen sin. Det er kommersiell bruk dersom man ikke får tilgang til materialet uten å klikke på reklame (såkalt “click through advertising”). Det er også kommersiell bruk dersom mediet har reklame og en substansiell mengde av innholdet på mediet – kvantitativt eller kvalitativt – består av materiale med CC-NC-lisens. Men det er ikke “kommersiell bruk” dersom en privatperson som skriver sin egen blogg bruker et bilde med CC-NC-lisens til å illustrere sin egen tekst – selv om bloggen viser en bannerreklame. (Men dersom også teksten er uoriginal og brukes med CC-NC-lisens er en slik blogg å anse som kommersiell.)

OPPDATERING: Debatten går videre på Anders Brennas blogg, og flere har problemer med avgrensingen av ikke-kommersiell. Dekker “veldedig organisasjon” det i Norge mer brukte og videre begrepet “frivillig organisasjon”? Et annet spørsmål er om det ikke blir litt vel strikt når alle aksjeselskaper utelukkes, selv om deres publisistiske produkt evt. er helt uten reklame eller annet kommersielt preg?

Se også blogginnlegg fra Sigve Indregard.

Idemyldring med resultater

For en stund siden utlyste en “Power of Information Task Force” utnevnt av den britiske regjeringen en konkurranse: Fortell oss om din ide til bedre offentlig (statlig, kommunal) informasjon, og vi hjelper deg med å virkeliggjøre ideen. For en uke siden ble vinnerne kåret. Mange av vinnerideene er superenkle, men det er jo ofte slike tjenester man trenger. Ideen “Where does my money go?” hører til de mer avanserte, men desto mer spennende tjenestene (den ville vært ekstremt interessant for journalister, også):

Recent developments in internet technologies over the past few years make it feasible to build an online visualisation service which would help citizens to find, explore, understand and re-use data made available by the government. Instead of visualisations generated by others to illustrate particular reports, data could be displayed in accordance with the interests of the user. Hence the user could see data from their region in national context, grasp the background to specific policies relevant to them more concretely and posit trends and patterns for themselves. The service would allow citizens to navigate through and engage with government information on their own terms by helping them to generate visual representations for themselves, by themselves.

The Guardian har for øvrig en egen blogg (og kampanje) viet temaet frigivelse av statlige/kommunale data for viderebruk. Skal mer effektive og brukervennlige tjenester skapes, fordrer det gjerne at disse dataene kan “høstes” av dem som har ideene til tjenestene. Men dette er ofte vanskelig eller umulig i dag. (Jeg skrev en artikkel om temaet (pdf) tidligere i år).

(innlegget tilhører miniserien inspirert av rapporten eBorger2.0).

Wikipedia-bruk i Norge

Leser rapporten eBorger 2.0, som inneholder en hel del nyttig (hele rapporten i pdf-format). Skal vende tilbake til den. Først bare tall på Wikipedia-bruk fra en undersøkelse foretatt i forbindelse med rapporten (trolig den første norske undersøkelsen som gir indikasjoner på omfanget av Wikipedia-bruk):

Bruker Wikipedia daglig: I underkant av 5 prosent

En eller flere ganger i uka: Drøyt 20 prosent

En eller flere ganger i måneden: ca 33 prosent

Aldri/nesten aldri: 40 prosent

Altså er nær seks av ti nordmenn innom Wikipedia minst en gang i måneden. Merk at dette er en internettbasert undersøkelse, som dermed ikke fanger opp dem som ikke bruker nettet. Det gir en viss slagside, men tallet er likevel svært høyt. Det virker ikke som Sintef-forskerne har skilt mellom ulike språkversjoner av Wikipedia i spørsmålsstillingen. Vi vet altså ikke hvor sterkt de norske språkversjonene står i forhold til den engelske.

Her er informasjonen rapporten gir om hvordan undersøkelsen er laget (side 24):

I mai 2008 ble det gjennomført en studie av 2000 deltagere, landsrepresentative

nettbrukere for alderen 15-75 år. Studien ble gjennomført som en spørreskjemaundersøkelse

på Internett (Questback) av Norstat.

Alders- og kjønnsfordelingen, samt geografi og utdanning skal være landsrepresentativt

(se vedlegg for detaljer). Det antas at utvalget har en svakhet knyttet

til at det kan inneholde en overvekt av teknologiinteresserte brukere, siden

utvalget er trukket ut i et Internettpanel og ikke et telefonpanel. Svarprosenten

for undersøkelsen var på 71 prosent.

Wikipedia Academy på svensk

Svenske forskere og wikipedianere møttes før helgen til Wikipedia Academy med workshop, kurs i Wikipedia-skriving og foredrag. Presentasjonene er publisert, og det ble også blogget fra begivenheten. En slik møteplass er et av tiltakene vi foreslo i oppsummeringen av Vox Publica-serien om Wikipedia og forskere tidligere i høst. Forhåpentlig blir det noe av i Norge også. (tips: Wikipedia-Tinget).