En masteroppgave om feilretting og kvalitetssikring på Wikipedia blir ikke tatt nådig opp i en diskusjon på Wikipedia-Tinget. Studenten har fabrikkert feil og lagt inn i artikler, for å se om eller hvor hurtig de blir rettet. Uetisk, mener de fleste av wikipedianerne som diskuterer oppgaven i dag (studenten eller høyskolen har foreløpig ikke tatt til motmæle). Wikipedianeren og forskeren Trond Trosterud trekker i diskusjonen fram et metodeproblem også: Det er ikke noe grunnlag for å hevde at konstruerte feil er representative for genuine feil, mener han:

Vandalismebekjempinga vår er ikkje primært laga for sånne som han (som prøver å snike inn feil, med ein uklår agenda). Det vi derimot gjer er å ha ein metode som i vel så stor grad finn vandalen som vandalismen (dvs. vi ser etter vandalar, og deretter sjekkar vi om dei har vandalisert). Ei interessant oppgåve ville dermed ha vore å leite etter ekte vandalar, og ekte vandalisme, og studere retteprosessen i samband med dei. T.d. er det mogleg å studere feila som blir retta: Gå gjennom loggen, identifiser alle vandalismerettingar, mål tida attende til vandalismen vart lagt inn, og prøv å finne ein systematikk i mønsteret. Eventuelt må forskaren finne genuine feil, og studere korleis det går med dei. Eit hjartesukk til norsk Wikipediaforsking er forøvrig at det til no har vorte drive av folk som har lite greie på Wikipediaprosessen.