“Save the New York Times” round-up

In Norway newspapers call on the state to save them (again), in the US it’s the “enlightened philanthropists” that must come to the rescue? In an op-ed in the Times, two Yale executives propose a US university-style endowment of 5 Billion dollars (!). That should be enough to fund the around 200 Million dollars that the newsgathering costs per year.

PJNet’s Leonard Witt thinks it’s a better idea to make the newsroom into a a “cooperative trust owned by its readers as it eases into the online world”.

Everyone seems to have ideas for the NYT, suddenly. When Murdoch bought the WSJ, it was thought that he would make the subscriber based website free. But it hasn’t happened. Now Henry Blodget thinks that the NYT should consider copying the WSJ’s current model, what he calls a “hybrid subscription-free” business:

” * Many news stories are available for free at WSJ.com every day. So much so that the site’s direct, non-subscriber traffic is meaningful and impressive.

* ALL of the WSJ’s content is indexed by, and available through, Google and other search engines. Most people don’t understand this, but it is critically important. The WSJ’s paid content is NOT hidden behind a firewall. It is available for free, all over the web, on a story by story basis.

* Many sites have deals with the WSJ where they can link to WSJ’s content and have their readers read it for free. This encourages bloggers and other publications to include the WSJ in the conversation economy.

* The only WSJ content that web searchers and readers CANNOT access are the full navigation pages of WSJ.com. Put differently, only subscribers can read The Wall Street Journal. Non-subscribers have to settle for reading the occasional Wall Street Journal story when they happen to encounter it.”

Blodget plays around with the numbers: if the NYT could get “only” 750.000 subscribers paying 80 dollars, that would be 60 Million in revenue.

Maktbasen: undersøkende journalistikk?

NRK har foreslått Maktbasen til Skup-prisen for 2008. Det hadde fått mange til å erkjenne potensialet i nettjournalistikken hvis Espen Andersens prosjekt skulle vinne. Det kunne også fått i gang en interessant debatt om undersøkende journalistikk. Skup definerer ikke begrepet på nettsidene eller i vedtektene sine, men de fleste forbinder vel undersøkende journalistikk med saftige avsløringer av kritikkverdige forhold, særlig i elitesirkler (se Watergate). Maktbasen er derimot mest et verktøy som skaper mer transparens i demokratiet, og slik sett på siden av den vanlige forståelsen av begrepet; dessuten er Maktbasen og beslektede tjenester tilrettelegging for historier, ikke ferdigfortalte slike.

Ellers resirkuleres med glede dette gamle forslaget om hvordan Skup kan bli til en unik database over god journalistikk (dagens nettsider er ganske triste):

– Legg ut metoderapportene fra alle de innsendte sakene som websider (i html, altså), slik at flere finner fram til dem via søkemotorer

– Legg ut de originale artiklene og innslagene, eventuelt som lenker hvis materialet er tilgjengelig på nettet (helst alle bidrag, men i hvert fall vinnerne)

OPPDATERING: Relatert — EveryBlock samarbeider nå med New York Times om å vise EveryBlock-brukere politiske nyheter filtrert på lokale representanters navn.

OG ENDA MER EveryBlock-nyheter fra Adrian Holovaty samt et ønske om ideer om hvordan prosjektet skal drives videre:

Our grant ends on June 30, and, under the terms of our grant, we’re open-sourcing the EveryBlock publishing system so that anybody will be able to take the code to create similar sites. That’s a Good Thing, in that EveryBlock’s philosophies and tools will have the opportunity to spread around the world much faster than we could have done on our own, but it puts the six of us EveryBlockers in an odd spot. How do we sustain our project if our code is free to the world?

Direkte inne fra hvorsomhelst

Ingen ting skal journalister få ha for seg selv! Nettavisen var først ute med å live-dekke pressekonferanser og rettssaker, men nå er også dette allemannseie takket være smarte Cover It Live. I dag live-dekket Indregard krisepakken. Men favoritten så langt er utvilsomt fr. martinsen hører på Ukeslutt. I veldig gamle dager strevde medieforskere voldsomt med å finne ut hvordan folk faktisk brukte mediene. De ville solgt bestemora for direkte tilgang til denne bevissthetsstrømmen.

Link journalism

The people at Publish2.com are on to something with the notion of “link journalism”:

Link journalism is linking to reporting or sources on the web to enhance, complement, or add more context to original reporting. Link journalism can also be a topical news aggregation, with links to interesting and important stories from any source on the web.

More important, they have created a tool for sharing and exchanging links which it will be interesting to test.

(tip: spot.us blog).

Moscow murders

User drugoi has posted photographs from an event in Moscow today in memory of murdered lawyer Stanislav Markelov (34) and journalist Anastasia Baburova (25). From Novaya Gazeta via Robert Amsterdam’s blog:

The murder of Stanislav Markelov took place in the day in the area of the “Kropotkinskaya» metro station. In the words of eyewitnesses, the criminal shot the lawyer in the head from a pistol with a silencer. “Novaya gazeta» employee Anastasia Baburova, being found at that moment alongside Markelov, attempted to detain the killer, however was wounded likewise by a shot to the head. [Baburova later died from the injuries].

(photo link via Global Voices).

Underlig Max Manus-prioritering

Produsenten bak Max Manus-filmen er villig til å bruke betydelige ressurser på å finne ut hvem som har laget en piratkopi som visstnok sirkulerer. Det er en merkelig prioritering, av flere grunner. Max Manus-filmen har til nå fått 860.000 nordmenn til å gå på kino (kilde: Filmtoppen). Det er nesten ufattelig mange. Filmen har 15-årsgrense. Det er ca. 3,8 millioner mennesker over 15 år. Snart har altså en fjerdedel av det teoretiske publikumsgrunnlaget sett filmen. Med en billettpris på 80 kroner blir omsetningen til nå nær 70 millioner kroner. Folkene bak filmen har gjort godt arbeid og blitt overøst med ros og goodwill. Kan en piratkopi, antakelig i temmelig dårlig kvalitet, da ha hatt noen negativ innvirkning på billettsalget? Antakelig har effekten heller vært positiv; den som ser filmen på dataskjerm vil ønske å se den på det store lerretet. Produsenten tenker sikkert på det kommende DVD-salget. Men også her er det like stor grunn til å tro at piratkopien fungerer som positiv markedsføring. Og hvordan skal en hindre at noen lager en perfekt kopi av DVD-en og poster denne på et fildelingsnettverk?

OPPDATERING: Jan Omdahl og Hjorthen skriver også om dette, og bedre enn meg, vil jeg nå si. Se også kommentarene.