Helge Øgrim ba om innspill til en kommentar om pressestøtten. Det er definitivt rett tid å diskutere den nå, men samtidig uhyre vanskelig å få en åpen debatt i gang. Paradoks? Ikke egentlig — det dreier seg om makt og egeninteresser. De som mottar pressestøtte ønsker å sitte stille i båten i frykt for å miste den, og regjeringen vet at det neppe er noe å vinne på å dra i gang en debatt med uvisst utfall. Kritikerne av pressestøtten har heller ikke vært særlig oppfinnsomme til nå med å komme opp med alternative modeller.
Derfor kommer et nytt initiativ fra Danmark i nøyaktig rett tid. Der har nettavisen MediaWatch dratt i gang en alternativ mediekommisjon, som kort og godt skal besvare to spørsmål: Hvorfor skal vi støtte mediene? Hvordan skal vi støtte mediene?
Så hvorfor ikke gjøre det samme i Norge? Istedenfor å sitte og vente og beklage seg over at Trond Giske ikke vil og at Mediebedriftene er fornøyd med status quo (eller bare vil øke beløpene innen dagens pressestøtteordninger), kan vel noen her gå sammen om et tilsvarende initiativ. Både mediefolk, medieforskere og politikere bør være med, som hos danskene, men i tillegg hadde det vært viktig å få med noen uavhengige bloggere og andre utenfor det etablerte mediepolitiske systemet.
Her er et par innspill — sikkert uferdige — til hvordan man kunne tenkt nytt om pressestøtte. Debatten bør starte uten et premiss om å ta støtten fra Dagsavisen & co. Da er det kanskje en sjanse for at alle aktører blir med. Altså innspillene:
- Oppstartsstøtte: Det er i dag enklere enn noen gang å starte ny medievirksomhet. Den store utgiftsposten for nettmedier er lønn til redaksjonelle medarbeidere. “Presse”-støtte til nye nett-initiativer er derfor effektivt — den går nesten utelukkende til selve journalistikken. Man kan altså få mye ut av relativt beskjedne beløp i oppstartsstøtte. Støtten kan for eksempel gis for to år. Innen den tid bør man ha fått svar på om en nettvirksomhet vil klare å stå på egne ben økonomisk, ved hjelp av reklameinntekter eller annet. Slik får en også effektivt testet nye forretningsmodeller for journalistikk i dag — akkurat det som diskuteres så heftig for tiden.
- Prosjektstøtte: Her kan støtte gå til den enkelte journalist eller gruppe av journalister, som slik kjøpes fri til ambisiøse prosjekter — om det så er reportasjeserier, graveprosjekter, utvikling av nye konsepter innenfor datastøttet journalistikk… Det kunne knyttes ulike betingelser til støtten, som at resultatet skulle gjøres tilgjengelig for alle medier, eller at man hadde en forhåndsavtale med en redaksjon om publisering. Igjen ville altså støttebeløpet gå direkte inn i journalistisk produksjon.
Hvor mye penger burde stilles til disposisjon? Tja, den direkte produksjonsstøtten er i dag på rundt 300 millioner. Man ville få til mye med 10 prosent av dette.
Hvem skal stille med midlene? I Norge tenker vi gjerne automatisk på staten. Men det er absolutt ingenting i veien for at private aktører, organisasjoner og stiftelser kunne bidra — det ville vært ønskelig, spør du meg. Fritt Ord gjør jo mye allerede. Andre kan komme til.
(For ordens skyld: Formannen i den danske alternative mediekommisjonen er en venn av meg).
