Apropos politisk blogging og blasfemiparagrafen, her er et intervju jeg nylig gjorde med Henrik Alexandersson.

En av Sveriges mest kjente bloggere kombinerer aktivistrollen med journalistisk graving.

Han livnærer seg som informasjonskonsulent i Brussel og kaller seg “informasjonshåndverker”. Han er aktiv i det nyliberale nettverket Frihetsfronten. Samtidig er Henrik Alexandersson en av de mest leste og kjente svenske bloggerne, og var sentral i to store saker i fjor som nå regnes som gjennombrudd for politisk blogging. Da Aftonbladets Stora Bloggpriset 2008 ble delt ut 2. februar, var Alexandersson nominert i kategorien for politikk og samfunn.

I perioden fra slutten av mai til slutten av juni i fjor skrev svenske bloggere over 7.000 innlegg om den nye overvåkningsloven (FRA-loven). Alexandersson bidro sterkt, men denne “bloggbävningen” — “bloggskjelvet” — kunne ikke forhindre at loven ble vedtatt. I fjor sommer snappet Alexandersson også opp et forslag fremsatt i EU-parlamentet som i praksis kunne føre til krav om registrering av bloggere. Resultatet kunne bli at blogging under psevdonym ble forbudt – et alvorlig slag mot ytringsfriheten, mente Alexandersson. Han innledet en kampanje på bloggen sin, og da saken kom opp til videre behandling i september var de kontroversielle bloggforslagene strøket.

I høst ga Alexandersson ut pamfletten “Bloggen som politiskt vapen”, der han kommer med en oppskrift på vellykket politisk blogging: Vær tidlig ute, få med deg mange og vær iherdig. På sitt beste er politisk blogging et stort gruppearbeid der deltakerne graver fram stadig nye fakta om en sak, mener han.

I dette intervjuet forteller Alexandersson om noen av sine erfaringer som bloggende opinionspåvirker.

Hvilken rolle spiller en god “infrastruktur” for utviklingen av blogging? Jeg tenker på bloggportaler som Knuff, og trackback-systemer som Twinglys system for å koble sammen nettavisenes artikler med bloggerne som skriver om dem. Gjerne også sosiale nettverkstjenester som Facebook og mikroblogging, der Twitter nå om dagen får mange nye brukere.

“Når det gjelder helt nye besøkende vil jeg si at Twingly-lenkene er veldig viktige. Når det gjelder å finne interessant materiale når man allerede er inne i bloggosfæren, så er lenkene bloggere imellom viktigst. Men så er det naturligvis veldig bra at bloggportalene finnes. Jeg vet ikke i hvor stor grad folk bruker dem for å finne blogger, men det er bra at de får en oppfatning av hva som finnes i emnekategorier. Lenkene bloggere imellom er viktigst, på andre plass kommer bloggportalene og Twingly.”

Norge er i ferd med å få en bedre infrastruktur gjennom portaler som Bloggurat og Twingly-lenkene. Nettavisen har nettopp lansert Blogglisten og lenker også til bloggere i artikler. Er det grunn til å tro at vi vil oppleve en lignende utvikling som i Sverige?

“Det skulle jeg tro. Portaler, Twingly og sånt er teknikk som er anvendbar over alt. Når det gjelder lenker mellom bloggene er det viktig at den som blogger lenker til interessante artikler på andre steder. Det gir ikke bare besøk, det skaper også et gruppearbeid hvor folk legger mange ulike puslespillbiter i samarbeid. Veldig mye informasjon er subjektiv, så man bør jo lese ulike bloggere og sammenligne hva bloggerne og mediene skriver, og kanskje forsøke å skaffe flere uavhengige kilder. I Sverige plukker bloggerne opp mye materiale fra utenlandske medier som svenske medier ikke rapporterer om.”

Har “bloggbävningen” forandret synet på blogging om politikk generelt?

“Det synes jeg, for nå ser folk at bloggerne kan påvirke. Det hadde ikke blitt den samme dramatikken om FRA hvis det ikke hadde vært for bloggerne. Et annet eksempel jeg synes er morsomt, er da det ble lagt fram en rapport i EU-parlamentet i fjor sommer om å regulere bloggene. Der lyktes vi i å stoppe det forslaget. Det tror jeg var veldig viktig for bloggernes selvbilde, at vi lyktes å forandre en beslutning, ikke bare i Sverige, men også på Europa-nivå.”

Du mener at det først og fremst var bloggernes fortjeneste?

“Ja, det var jeg som fant historien, og alle bloggere som teller sluttet seg til, og så kom mediene etter noen dager. Det ble en enorm storm. Det var rett etter FRA-debatten, bloggerne og mediene gikk fortsatt på høyt turtall, og så dukket dette her opp.”

Hva med bloggernes uavhengighet? I Norge virker det som mange av de som blogger om politikk selv er politikere og har politiske verv relativt høyt oppe i partiene. Hvordan er det i Sverige, for eksempel i debatten om FRA-loven?

“Når det gjelder FRA var de fleste uavhengige, men det fantes også en svært sterk gruppe fra Piratpartiet blant dem som blogget. Jeg tilhører ikke dem, jeg er en uavhengig libertarianer som ikke tilhører noe parti. Det var også viktig at det for eksempel innen de borgerlige partiene fantes partimedlemmer som blogget og var kritiske mot FRA. Det ga en bilde av bred motstand også internt i de borgerlige partiene. Det fantes et par sosialdemokratiske bloggere, men ellers var det ganske stille fra Socialdemokraternas side i bloggosfæren. Veldig mange av de sosialdemokratiske bloggene skrives nærmest på kommando. For noen måneder siden kikket jeg på besøksstatistikken på en samlingsportal for de organiserte sosialdemokratiske partibloggene. Da viste det seg at jeg alene har like mye besøk som nesten 500 sosialdemokratiske blogger. Når folk går til blogger vil de ikke ha forutsigbar partiinformasjon, de vil ha uavhengig analyse og kritiske synspunkter.”

Økt politisk deltakelse, at flere får si sin mening og kanskje bli hørt, trekkes gjerne fram som noe svært positivt med blogging og andre brukerstyrte medier. Men ser du også noe negativt? Hva med faren for at blogger utnyttes til negative kampanjer mot politiske motstandere, for eksempel ved anonym ryktespredning?

“Det kan naturligvis hende, men når noen bloggere er åpenbart partiske eller farer med usannheter, så oppdager mange andre bloggere det. Det finnes en veldig sterk selvkontroll i bloggosfæren. De fleste bloggere har åpne kommentarer, og har man feil får man en på trynet, rett og slett. Eller om man forsøker å føre folk bak lyset. Både leserne og andre bloggere følger veldig godt med.”