I det siste har tegnene blitt flere og flere, tydeligere og tydeligere: Myndigheter, bransjer og institusjoner vil ikke lenger akseptere den økte friheten internett har ført med seg. Friheten utfordrer forretningsmodeller og meningsmonopoler, og det begynner å bli veldig ubehagelig. Merk at jeg snakker om vestlige, demokratiske samfunn; autoritære stater venter en dette av, og de har her vist vei. I litt tilfeldig rekkefølge, her er noen av tegnene jeg har notert meg:

• Utestengelse av nettbrukere: Den franske nasjonalforsamlingen kan i begynnelsen av april vedta det som er kjent som, vekselvis, “graduate response”, “Three strikes and you’re out” eller “digital dødsstraff”. Senatet i Frankrike har allerede vedtatt loven med stort flertall, men det skal være større motstand i underhuset. Loven går altså ut på å straffe nettbrukere som tas i ulovlig fildeling. Du skal få to skriftlige advarsler før nettforbindelsen kuttes. Franske nettaktivister mobiliserer mot loven før den avgjørende avstemningen. Den samme loven har vært forsøkt brakt inn i EU-sammenheng flere ganger det siste året, men den er foreløpig blitt stoppet, blant annet etter mot-lobbyisme fra borgerrettighetsforkjempere.
• Strengere kontroll over blogging, nettytringer: I fjor kom en EU-parlamentariker fra Estland med et ganske forvirret forslag om å regulere blogger. Bloggernes stilling skulle “klargjøres”, noe som ble tolket som at bloggere skulle registreres. Altså slutt på å kunne ytre seg anonymt. Forslaget møtte sterk motstand da det ble kjent, og ble droppet i den videre behandlingen i EU-parlamentet. Men det dukker stadig opp liknende tanker i ulike land. I Tyskland har mediepolitikeren Martin Stadelmaier nylig gitt uttrykk for at det i framtiden ikke bør være noen anonyme ytringer på internett lenger. I Italia er det fremsatt flere forslag i denne retning, noe som ble kjent for mange via BoingBoing for noen dager siden. “Räkna kallt med att liknande förslag åter kommer att komma upp i EU”, skriver Henrik Alexandersson.

Skal man tegne det virkelig store bildet, hører også datalagring og overvåkning med. Spørsmålet om utestengelse av nettbrukere er for øvrig bare et aspekt av et i seg selv veldig stort konfliktfelt, kollisjonen mellom kulturindustrien og nettbrukerne. Mer om det en annen gang.

Nettet har allerede inntatt en sentral plass som kommunikasjonsplattform og webben vil antakelig før eller senere også bli regnet som det viktigste mediet for kritikk og debatt. Nettopp derfor er disse tegnene så bekymringsfulle. Det virker som det er en mangel på prinsipiell tenkning hos mange beslutningstakere når det kommer til temaer som har med internett å gjøre. Der man ser pirater burde man også kunne se innovasjon, og skille mellom enkle lovbrudd og genuin nyskaping. Der man ser forsøpling burde man også kunne se utvidelse av det jeg vil kalle produktiv ytringsfrihet, og skille mellom stil og innhold (mye av kritikken av kommentarfelt og blogger kommer fordi man ikke evner å se bortenfor en uvant språkføring eller stilvalg).

Nå finnes det en løs koalisjon av interessegrupper og skribenter som arbeider mot tiltak som digital dødsstraff og blogger-registrering. I Frankrike er det grupper som La Quadrature du Net, i Tyskland et miljø som blant annet kommer til orde i bloggen Netzpolitik, i Sverige kjenner vi protestene mot FRA-loven. Det er imidlertid grunn til å spørre seg om disse gruppene er sterke nok og profesjonelle nok i sitt PR- og lobbyarbeid til at de klarer å vinne fram på lang sikt.

Les mer:

Dagens Nyheter

Bente Kalsnes

Jan Omdahl

Henrik Alexandersson

Rebecca MacKinnon