Bitte liten pressestøtte-åpning?

Ikke sikker på hvordan Trond Giskes uttalelser om pressestøtten på Redaktørforeningens møte skal tolkes. Som at døren er på gløtt for kreativ tenkning om journalistikkstøtte som pressestøtte, eller som at døren tvert imot slamres hardt igjen?

Sitatene er fra Ingeborg Volans forbilledlige live-blogg-protokoll.

  • Vanskelig å se for seg løsning med støtte til journalister, ikke redaksjoner. Men Dagsavisen har jo nesten en million i støtte pr journalist allerede.
  • Gode kritiske journalister er en av de beste garantistene for det demokratiske systemet.
  • Problemet er at forretningsmodellen for kritisk, gravende nyhetsjournalistikk er i alvorlig fare. Hvorfor skal man bruke millioner på gravende saker hvis det eneste man oppnår er å være to minutter før andre medier med saken?
  • Giske utfordrer redaktørene til å komme med forslag for fordelingsmodell og finansiering for seriøs journalistikk.

Det siste høres jo lovende ut, men dette er for viktig til å overlates til redaktørene alene. En åpen netthøring ville helt sikkert fått fram langt flere forslag enn det redaktørene klarer.

OPPDATERING 24. april: Journalisten-intervju med Giske. Dette må kunne tolkes som en åpning:

Dette er veldig vanskelig, og jeg vet ikke svaret. Kanskje trenger vi en ny, bred mediestøttekommisjon (min uth.).

OPPDATERING 29. april: Og nå blir det altså en mediestøttekommisjon? Vel og bra, men mye vil ligge i mandatutformingen og sammensetningen. Det er liten vits i en kommisjon som er programmert til å komme fram til at en ren videreføring av dagens ordninger er det eneste mulige.

Røkkes stiftelse

Nyheten Kjell Inge Røkke i går slapp om at han vil opprette en allmennyttig stiftelse, passer i teorien godt inn i bildet han lenge har ønsket å skape av en samfunnsengasjert industribygger. Det vil si, hvis han ikke hadde vært norsk. I land som USA og Tyskland ville knapt noen vært forundret over et slikt grep fra en milliardær — snarere ville mange rett og slett forvente det. Men “The Røkke Family Foundation” passer ikke fullt så godt inn i norsk tradisjon, og løsningen er spesielt dårlig tilpasset Røkkes politiske preferanse, sosialdemokratiet representert ved Arbeiderpartiet og LO. Der vil man helst at rike mennesker skal betale mest mulig skatt, slik at fordelingen av midlene er underlagt demokratisk kontroll, slik argumentasjonen lyder. Derfor ville en lansering av en Røkke-stiftelse med en slags velsignelse fra Ap og med ledende sosialdemokrater i de styrende organene, slik man av mediedekningen får inntrykk av var planen, vært noe av et tradisjonsbrudd i Norge. Det skal bli spennende å se om stiftelsen blir noe av, og hvilken rolle Ap-folk i så fall vil spille.

Jeg har skrevet om utviklingen innen moderne filantropi tidligere, blant annet i en Mandag Morgen-artikkel om “strategiske pengegaver som vår tids veldedighet” (pdf).

FT against copyright extension

An editorial in the Financial Times speaks out very clearly against the planned extension by the EU parliament of copyright on recorded music from 50 to 95 years (via Hax):

Copyright extension is, in the main, just the well-known strategy of powerful companies: profit-grabbing through lobbying for state protection. That is bad enough. Worse is the chilling effect it can have on creativity: the industry is already on a legal crusade against the sampling of copyrighted material into new original work. This is like the Grimm brothers’ descendants suing Disney for using their fairy tales. The cultural industries are over-protected. If cultural works were less greedily hoarded, consumers would enjoy more variety – and artists would create more freely.

(Scandinavian readers: See blog post about Lawrence Lessig on this topic and more on internet policy).

UPDATE: The 95 years proposal is off the table, according to Dagens Nyheter. Instead an increase to 70 years will be voted on in the EU parliament on April 23rd as a compromise. Some MEPs will also propose not to increase at all, among them the Swede Christofer Fjellner.

UPDATE II: The majority in the EP voted for the 70 years proposal. The law must also be adopted by the EU Council.

Udelt positivt

Bok- og nettprosjektet Delte meninger er bare å applaudere. Artikkelforfatterne tar opp helt sentrale temaer for en opplyst debatt om nettkultur, sosiale medier og kulturpolitikk, og følger så opp med debattskapende innlegg om dagsaktuelle emner.

Ikke minst er det positivt at bokkapitlene og innleggene publiseres under en Creative Commons-lisens, slik at de kan brukes videre. En mangel bør man imidlertid fikse på her: Hvert kapittel, pdf og innlegg burde vært tydelig merket med CC-lisens, ikke bare introduksjonssiden. En bruker som kommer direkte til et kapittel, for eksempel Eirik Solheims om allmennkringkasting, har ingen mulighet for å se at det er noe annet enn vanlige opphavsrettsbegrensninger på teksten.

Apolitical resistance

Evgeny Morozov’s Net Effect blog has quickly become one of my favourites, but I don’t think he is right about this effect of the Pirate Bay verdict:

All in all, thanks to today’s verdict – which I do hope would be overturned in higher courts – we should expect piracy to emerge as a full-fledged political issue, at least in Europe. This is no longer a debate about entertainment. As of today, it’s a debate about digital liberties. I think that the record industry does not fully grasp the level of political resistance it’s going to face from the young people in Europe and elsewhere. They remain ignorant at their peril.

I don’t see the resistance to and anger over the verdict turning into meaningful political action. Those defending “digital liberties” are unorganized, a very loose coalition without practical political experience. Of course, I hope I’m wrong…

Krigserklæringen

Dagens Nyheter har snakket med forskere i en analytisk sak om internetts frihet, og kommer til dystre konklusjoner. Vi beveger oss mot et overvåkningssamfunn, der rettssikkerheten og demokratiet trues. Samlet framstår de mange lovforslagene og reguleringsforsøkene som en krigserklæring mot det frie nettet. Forsøkene på å kontrollere nettet kommer særlig fra EU-hold, overvåkningstjenester og kulturindustrien.

Monica Horten er inne på noe sentralt her, på spørsmål om hvorfor politikerne følger argumentasjonen fra kulturindustrien:

De är också människor. Regeringarna har inte hört den andra sidan. Hittills har de lyssnat till den rika industrin och som ger en version. Om den upprepas för dig gång på gång så tror du till slut på den.

Et sitat til fra Horten:

Numera diskuterar man inte på pubarna, utan på internet. Därför måste ett öppet internet bevaras. Annars riskerar vi demokratin.

Se min temaside om nettpolitikk.

Vollgravmentalitet

Jo Christian Oterhals’ idehistoriske refleksjoner over papiravisen er den typen lange blogginnlegg som får meg til å håpe på en del 2. Framfor alt håper jeg at avisredaktører og -direktører vil lese det. Det mest negative jeg kan si om det er at det ikke er skrevet på engelsk. Avismenneskene ser nå nemlig ikke framover i det hele tatt, de ser bakover. I første omgang ser de tilbake til den forrige krisen, i 2001-02, hvor de av en eller annen grunn tror de skal finne løsningene — løsninger som ble drøftet og til dels forsøkt da, og endte i total fiasko (selge abonnement på allmenne nettaviser; sperre søkemotorer ute; nekte “dyplenking”). Det nye denne gang er at krisen er dypere, at aviser faktisk legges ned, og dette fører til en skjerpet språkbruk, en mer desperat og til og med truende tone. Et underliggende premiss synes å være at mediestrukturen nå er sementert, med Google som den store stygge ulven som skal spise alle medielammene. Men er dette riktig? Er vi ved veis ende nå, ved web-utviklingens logiske sluttpunkt? Nå kan ingen lenger utfordre Google? Underlig. Google er vel ca. 11 år gammelt. Hvordan kan vi vite at det ikke, akkurat nå, er i ferd med å bli startet et selskap i en kjeller i Guangzhou, Bangalore eller Oslo som i løpet av en tre-fire år vil utfordre hegemonen i Mountain View? Jeg gleder meg til Jo Chr. skal pensle ut mulighetene som apokalypsen skaper.

How to avoid being remixed

Virginia Heffernan identifies a surprising effect of digital media on political rhetoric and style:

We tend to assume that the proliferation of digital media must be coarsening American speech and behavior. In fact, the opposite seems to be true. The threat posed by video parodists appears to have turned public figures watchful and cautious, like people who affect polite reserve in crowds for fear of being mocked or mugged. In the midst of so much digital chicanery, celebrity comportment may grow steadily more formal.

Hence, Barack Obama’s team floods the web with perfectly produced videos that are hard to parody. But is it really so devastating to be remixed? Does it matter that much?

Digital dødsstraff-lov avvist

Fullstendig overraskende har den franske nasjonalforsamlingen i dag avvist regjeringens lovforslag (HADOPI), som blant annet inneholdt den kontroversielle regelen om å kutte nettforbindelsen til brukere som blir tatt for fildeling. Jeremie Zimmermann fra La Quadrature du Net kommenterer, oversatt fra fransk til svensk av Anaïs:

Det är en formidabel seger för medborgarna. Den här omröstningen visar att det fortfarande är möjligt att göra sin röst hörd. Det är ett fantastiskt exempel på Nätets kraft att kontrollera de som vill kontrollera oss. Individens rättigheter har inte offrats till förmån för några förbisprungna industriers korporativistiska intressen. Hadopi-lagen har begravts mycket tidigare än väntat.

Spørsmålet er om loven virkelig er begravd for godt med dette. Vi får følge godt med videre.

OPPDATERING: Svenska Dagbladet har noen flere detaljer. Nasjonalforsamlingen var nesten tom da avstemningen skjedde. Bisarr utvikling av saken. “Sivil ulydighet” av representanter fra regjeringspartiene?

Se min temaside om nettpolitikk.