The transformation from nerd to political animal

If you have any point of contact with German cultural-political debates, you’re going to hear more about Frank Schirrmacher’s text in today’s Frankfurter Allgemeine. I’m not going to explain anything about his peculiar position in the German media landscape; if you have any points of contact, you will have heard enough about him anyway. Though one should always screen carefully for irony and double meanings, I grant myself the license to read the text as a mainly straightforward analysis of the position of the “nerd” (as ideal type, as it were), that is, what the nerds have accomplished and why they are now stepping into the political realm:

Ihrem Wesen nach sind Nerds individualistisch. Aber sie sind Individualisten, die dank der digitalen Technologie die größte Vernetzungsstufe der Menschheitsgeschichte möglich gemacht haben: Vernetzung einzelner Subjekte, die ihren Charakter und ihre Individualität bewahren können, nicht nach ihrem Äußeren beurteilt werden, nicht nach ihrem Geschlecht, nicht nach ihrem Diplomatenkoffer oder ihrer Jute-Tasche. Die Organisation ist so geschlechtsneutral, wie es das Internet ist. Das erklärt, wieso sie politisch geweckt wurden, als die Grundregeln bedroht zu sein schienen. Und das macht sie wichtig und notwendig.

The nerds are about to transform themselves into political animals, and the real importance is disclosed in this paragraph:

Die Fragen, die aus Verhaltenssteuerung und Voraussage sich ergeben, aber auch die Abhängigkeit des modernen Menschen von unverstandenen Algorithmen sind Kernfragen der gesellschaftlichen Zukunft. Sie werden nicht weggehen und nicht ein für alle Mal gelöst werden können. Aber es ist entscheidend, dass man erkennt, dass die Informationsgesellschaft auf andere Weise, aber mit ähnlicher Dramatik unser Leben revolutioniert, wie es einst die Maschinenparks des industriellen Zeitalters taten.

A detail, but not irrelevant in the context: I found the article at carta.info, not the FAZ.

Fast Flip is fun, but no giant step for publishers

The latest idea to emerge from Google’s labs is Fast Flip, a new way of speed-browsing through news and current affairs websites. You should try it, it’s fun and easy to see the potential. I’ve already discovered many good stories and had a new look at forgotten sites. Serendipity, like browsing a good magazine rack in a kiosk, but much faster.

Some media observers see a significant shift in that Google will share revenue from the ads shown with the content, but this must be an exaggeration. How could Google not share revenue when they are displaying whole pages from other publishers’ websites? This surely goes beyond the usual search engine indexing. Google not sharing revenue here would make publishers call their lawyers — and this time rightly so.

Good weekend flipping!

The post-paper newsroom

daveaskins2.jpg

The photo says almost all, but make sure to read Nieman Journalism Lab’s text about The Ann Arbor Chronicle as well:

There’s no fixed publication schedule for full-length stories, said Morgan, a former business and opinion editor for the defunct News. Rushing to get the story first is outdated and doesn’t really matter to readers, she said. “The assumption is, well, we’re going to get it done as soon as we can given everything else we’ve got going,” she said. (my emph.

(Nieman Lab is published with a CC by-nc license, like this blog).

“Et medieimperium i lommeformat”: Tysk nettmanifest

En gruppe tyske journalister, bloggere, skribenter har produsert 17 påstander om journalistikk og internett. Manifestet, som de kaller det, inneholder mye godt, har allerede skapt mye debatt — og, heldigvis, blitt møtt med konstruktiv kritikk. Initiativtakerne oppfordrer til viderepublisering, så her er “tesene”. Det finnes også en engelsk versjon.

Continue reading

Twingly with Solution for information overload?

Twingly gives a first description of their new tool, Twingly Channels:

A Twingly Channel acts as a social filter on top of feeds and realtime search, allowing you to set up a social memetracker for any topic or event. The underlying idea is that by aggregating feeds and realtime search results into a channel where many people sharing the same interest can discuss and vote on the content (while also providing a filter to solve the prevalent problem of information overflow) we lower the learning curve to the realtime web.

The reason I find this exciting is that the paragraph above describes with 100 percent accuracy what I have been looking for for a long time. It’s impossible to determine from the screenshots if this is it, but they definitely raise expectations. So thinks TechCrunch.

Vet de hva de skriver under på? Neppe.

Eirik Newth sier det som må sies om oppropet “Dele — ikke stjele”:

En sektor som normalt er flink til å uttrykke sine krav (nylig presenterte f.eks. en av forfatterforeningene som støtter oppropet en sekspunkts kravliste med en prislapp på 56 millioner kroner) velger her å være påfallende uklar på tiltakssiden. Ã… AVKLARE hva man legger i begrepet “håndheves» burde være overkommelig. Ti år etter at Napster satte fildelingsproblematikken på dagsorden for alvor, er det nok av konkrete strategier å slutte seg til eller distansere seg fra. Derfor er det vanskelig å fri seg fra mistanken om at uklarheten bunner i håndhevelsens uspiselige realiteter.

Eirik skriver ikke under, og det kommer ikke jeg heller til å gjøre. Det er helt sikkert bevisst at teksten i oppropet er holdt i så tåkete ordelag. Hadde man sagt i klartekst hva konsekvensene var, ville nok flere nølt med underskriften. Katten stikker så vidt hodet ut av sekken helt på slutten av Aftenposten-kronikken i dag:

Det er ikke sant at det ikke nytter, og det er ikke sant at man må kriminalisere en hel generasjon eller drive massiv overvåking av nettet. Virkemidlene fins, verden rundt tas det nå enkle grep som gir slående resultater.

Da er det bare å sette i gang med å liste opp disse snille virkemidlene. For problemet er at disse “enkle grepene” som tas “verden rundt” kommer med merkelapper som Hadopi og IPRED, som Eirik påpeker.

Ta det mest nærliggende tiltaket, som er å gå inn for en kraftig opptrapping av antall søksmål mot ulovlige fildelere, eventuelt i kombinasjon med straff som virkelig svir. Dette har lenge vært plate- og filmindustriens strategi i USA, og resulterer jevnlig i saker som den mot firebarnsmoren Jammie Thomas-Rasset, som nylig ble dømt til å betale 12 millioner dollar for å ha lagt ut 24 sanger på nettet. FOR Ã… GJENNOMFØRE dette effektivt, trengs det antagelig en lovendring etter modell av den svenske IPRED-loven. Den pålegger nettleverandører å utlevere opplysninger om mistenkte fildelere på oppfordring fra etterforskere som arbeider for plate- og filmbransjen.I praksis innebærer dette massiv overvåkning av svenske nettbrukere, samt en storstilt privatisering av lovhåndhevelsen.

Se min temaside om nettpolitikk.