(Klikk på bildet for større versjon. Eller hent bakgrunnstallene).
Wikipedia er fortsatt mest siterte kilde i et utvalg av de største norske mediene. I 2009 falt imidlertid antall ganger Wikipedia ble eksplisitt nevnt som kilde for første gang i leksikonets historie, fra 1038 til 859 i ni av de største avisene pluss NTB. Store Norske Leksikon hadde pen vekst, fra 306 til 415, men har altså ikke passert Wikipedia, som Eirik Newth antydet i et blogginnlegg.
Mediene som er med i utvalget: Adresseavisen, Aftenposten, Dagsavisen, Dagbladet, VG, Klassekampen, Bergens Tidende, Dagens Næringsliv, NTB, Nordlys. Søkebegreper: (kilde* AND wikipedia*), (kilde* AND “store norske leksikon*”). Noen journalister siterer Store Norske ved å skrive snl.no. Det har jeg funnet med dette søket: (kilde* AND “snl*” NOT “store norske”). Metodemerknad: Dette vil ikke fange opp om journalistene siterer de norske eller den engelskspråklige utgaven. Og det fanger selvsagt ikke opp om journalistene bruker et av disse leksikonene uten å kreditere.
Som Eirik håper jeg at diskusjonen om eventuell statsstøtte til Store Norske kan føres nyansert og med likebehandling av Wikipedia. Samtidig er jeg stadig ikke helt sikker på om alle kommersielle muligheter for Store Norske er uttømt. Kanskje et bokforlag ikke er den beste eieren av en leksikonbase i 2010? Kanskje man heller trenger et kommersielt miljø knyttet til redaksjoner med mer dagsaktuell publiseringstradisjon? I hvert fall som samarbeidspartner.
Enda et alternativ er naturligvis at Store Norske knyttes til en ikke-kommersiell (eller antatt ikke-kommersiell) aktør som NRK.
Om Wikipedia som kilde for journalister, se også:
Takk for statistikken, bloggen min er nå rettet opp med peker hit!
Takker! Nedgangen i Wikipedia-kreditering i 2009 var virkelig overraskende. En titt på tallene for hver avis viser at spesielt Dagbladet reduserte sin kreditering av Wikipedia som kilde fra 2008 til 2009 (fra 302 til 160 ganger). Adressa hadde også en stor reduksjon. Ã…rsakene kan være flere; fra bevisst redaksjonell beslutning til slappere deskarbeid. Umulig å vite uten ytterligere research.
(PS: En misvisende versjon av denne saken med noen feil i tallene lå ute et par minutter før jeg fikk rettet opp).
Man kunne selvsagt også tenke seg at om statlig finansiering er det eneste saliggjørende her, så kunne man tenke seg at staten finansierer det leksikalske innholdet og ikke nødvendigvis finansierer Store Norske Leksikon.
Den eneste solide innvendingen mot Wikipedia så langt jeg greier å se er at man innimellom finner noen som ikke tør stole på avsenderen. Så hvis det er et gyldig poeng, kunne man sørget for at noe slikt ble produsert men gjort fritt tilgjengelig for andre å benytte og utnytte på det vis man skulle ønske (CC). Man kunne kanskje t.o.m. oppleve å se SNL inkludert i norske Wikipedia, eller at en tredjepart ville konstruere en fusjon av de to?
Jeg lot meg for øvrig forbløffe av Knut Hoems eksempel på Wikipedias svakhet i NRK P2 i dag kl 16.30 (fredagspanelet). Han sa han hadde prøvd å slå opp “Sangen om den røde rubin” og fant bare en artikkel med en to-tre linjer . I Store Norske Leksikon finner man derimot ikke en eneste artikkel om dette verket, men en peker til “pornografi” og en peker til en artikkel om norsk etterkrigslitteratur. Hvordan man kan si det ene er bedre enn det andre er for meg en gåte.
Det er kjent at det i årsskiftet 2008/2009 ble tatt en avgjørelse i flere avishus om at fakta skulle sjekkes før de ble gjengitt. Wikipedia bør ikke fungere som eneste kilde, på samme vis som ingen leksikon er egnet som selvstendig kilde. Det er greit å oppgi at utgangspunktet for et informasjonssøk er Wikipedia og/eller SNL men for all del; gå til de reelle kildene og sjekk at de faktisk holder det som refereres og siteres.
Fallet i å oppgi “kilde” i Dagbladet har kommet samtidig med at lenking til Wikipedia har eksplodert i samme avis. Dette vil ikke bli synlig i Atekst, men er veldig synlig på nettutgaven av Dagbladet. Faktisk er dette blitt så vanlig i Dagbladet at vi har litt problemer med å få oversikt over omfanget av lenkingen. Dette gjelder ikke bare oss, men også andre slik som Store Norske. Denne modellen, hvor en med lenker til bakgrunnsstoff konsentrerer teksten til det vesentlige, ser ut til å gripe om seg. Det betyr ikke at hverken SNL eller Wikipedia er referansemateriale, men at det brukes for å forklare begreper som forfatteren selv antar er kjent for leseren.
Det er også et skifte i perioden hvor flere aviser og nyhetsbyråer er gjort oppmerksom på at bilder kommer fra Wikimedia Commons og ikke fra Wikipedia. I og med at dette var en veldig vanlig feil så vil en retting nødvendigvis få konsekvenser i slik nokså enkel statistikk. Hvis du fjerner billedtekster fra utvalget så vil jeg tro resultatet blir litt mer som forventet.
Jeblad: Takk for kommentarene. Det kan godt tenkes at en overgang til å kreditere Wikimedia Commons i bildetekster kan forklare noe av nedgangen. Uansett er dette bare en uhøytidelig indikasjon på leksikonbruk blant journalister. I undersøkelsen jeg lenker til om “googlisering” av journalistikken går det jo fram at _alle_ de spurte journalistene bruker Wikipedia. Vi kan trygt gå ut fra at W. har en fast plass i verktøykassa. Så er det som du også sier – man må jo vite hva verktøyet kan brukes til og ikke. Jeg vil tro at dette begynner å bli klart for veldig mange journalister nå.
En evt. utvikling i nettavistekster mot lenking til bl.a. Wikipedia for å “sluse ut” forklaring av begreper, vil jeg applaudere. Det er jo sånn bloggere har holdt på lenge. En skal imidlertid passe seg litt for å la det gå inflasjon i lenking. Det er til leserens beste at lenkene er nøye utvalgte og leder henne til sider med virkelig substansiell og god tilleggsinformasjon. Jeg synes heller ikke mediene helt bør glemme den eldre praksisen med å ha eksterne lenker i egne bokser utenfor artikkelen. For en del typer eksterne lenker er dette bedre enn å lenke i teksten.
Jo Chr: Ja, skråsikre uttalelser om kvalitetsforskjeller på Wikipedia og Store Norske Leksikon – det skal en passe seg med. Noen burde gjøre en undersøkelse etter samme metode som har vært brukt i feks. Tyskland før. Antakelig ville en finne at noen artikler er bedre i SNL, andre i Wikipedia. Wikipedia-artiklene vil sikkert være bedre oppdatert og kanskje mer komplette, SNL-tekstene kanskje mer konsist skrevet. SNL har også noen spesielle fortrinn, feks. inkluderingen av det veldig gode Norsk biografisk leksikon.