Dekningen av Arbeiderparti-landsmøtets nei til EUs tredje postdirektiv blottlegger at norske nettmedier har opparbeidet seg et blytungt innovasjonsetterslep. I alle de store nettmediene dominerer i prinsippet den samme modellen for presentasjon av nyheter som har vært standard siden web-publisering begynte midt på 1990-tallet. Det er tittel, ingress og brødtekst, til nød utvidet med en ekstern hyperlenke eller to og en minimalistisk faktaboks. Man kjenner det igjen: Dette er ingenting annet enn papiravisens innholdspresentasjon.

Postdirektiv-saken egner seg i teorien fremragende for innovativ nettpresentasjon. Her er noe av det som kan lages: En grundig forklaring av sakens bakgrunn, supplert med sammendrag av de viktigste dokumentene, som direktivets tekst, forhistorie, rapporter som er produsert om det; en tidslinje der saken følges kronologisk; en tilknyttet forklaring av EØS-avtalens virkemåte, særlig ved reservasjon/veto.

Noe av dette kan automatiseres ved å “semantisere” nettmediets arkiv og publiseringssystem. Her er det mye å lære av Information.dk og av temasidene Spiegel, New York Times og Guardian, blant andre, har utviklet. Nøkkelen ligger i å forsyne artiklene med metadata som kan brukes til å generere stadig nye intelligente sammenkoblinger av arkivstoffet; videre i å utnytte den enorme mengden relevant informasjon produsert av eksterne aktører. Se hvordan Information og Spiegel bruker Wikipedia-stoff, og tenk så på hva man kan få til ved generell anvendelse av dette prinsippet.

De eneste av de norske nettmediene jeg har sett som i det hele tatt har begynt å bevege seg i denne retningen, er dagbladet.no med sin tagging av artikler. Her er postdirektiv-siden. Men ærlig talt, dette er ikke særlig gjennomarbeidet. Faktisk var de manuelle “alt om”-sakene vi laget på Nettavisen-desken på 90-tallet mer informative. Ethvert standard bloggverktøy i dag, som WordPress, har mulighet for tagging av innhold. Da burde nettmediene kunne stille med bedre løsninger.

Kritikken kan tas som utgangspunkt for en diskusjon om kontekstualisering av nyheter. Journalister er ekstremt fokusert på øyeblikkets nyhetsformidling, og glemmer at brukere og lesere kan ha vel så stor nytte av en forklaring av sakens kjerne (se prosjektet Explainer) eller å kunne studere supplerende informasjon. En begynnelse på det siste er oversikten over stortingsrepresentantenes aktiviteter som er å se på Edda- og Polaris-medienes nettsteder.

Sjekk selv. Her er noen utvalgte saker om postdirektivet:
Aftenposten
NRK
VG
ABC
Nettavisen