Category Archives: Journalistikk

Nye modeller i anmarsj

Posted on by

Journalisten skriver (via WSJ) om nystartede True/Slant, som er en slags redaksjonell overbygning for et større antall individuelle journalister og skribenter. I konseptet inngår blant annet deling av annonseinntekter. Definitivt en interessant modell som jeg vel egentlig har gått og ventet på at noen ville prøve ut. Spørsmålet blir om summen av alle delene blir attraktiv nok for mange nok (eller de “riktige”) til at annonseinntektene blir substansielle. Står det en redaksjon bak som inviterer skribentene slik at man i hvert fall tenker helhet i selve utvalget av “humankapitalen”?

Et annet modellforsøk som har holdt på lenger og fått resultater er Pulitzer Center. Her dreier det seg om en ny måte å finansiere og organisere kostnadskrevende utenriksjournalistikk på, igjen med frilanseren som utøver:

The center is one of the leading proponents for the journalist-as-entrepreneur model. Free-lancers commissioned by the center receive only a travel stipend; but the center then works with the journalists to find multiple platforms and venues for their work.

Pulitzer-senteret ser faktisk det enkelte prosjektet som en kampanje, hvor det dreier seg om å skape oppmerksomhet om et viktig, men neglisjert tema. Frilanseren som får gjennom sitt prosjekt forfølger det intensivt også etter publisering, forteller lederen for senteret:

The heart of our work is travel support to journalists, getting them out in the field, but we differ from other funding sources in that we seek out journalists who embrace our model and are willing to work closely with Pulitzer to maximize the impact of their work. The commissions we make come with a host of requirements – all the information you see on our “project pages,” multiple print and photo/video blogs from the field, the creation of audio slide shows to complement the work, entries on Wikipedia, at least one article for our partners at Global Post. For many of our journalists, the blogs and audio slideshows they create for us are their first experience with either – and almost without exception they’ve found it rewarding and highly useful in terms of promoting the work.

Også verdt å notere: 180 amerikanske stiftelser har gitt til sammen 128 millioner dollar i støtte til journalistiske prosjekter siden 2005. Se database og verktøykasse.

NRK-scenariet

Posted on by

Mediebransjen virrer rundt i forretningsmodelltåka. Det pustes liv i steindøde ideer om å “ta betalt for nettutgaven”. Man utvikler en plutselig, usunn interesse for opphavsrett. Kall det vollgravmentalitet. Kvalitetsjournalistikken og demokratiet er visst truet. Og midt oppe i det hele søker NRK en skokk nye medarbeidere og opplever en “søknadsboom” (VG i dag).

Hvis de største pessimistene får rett og det går lang tid før en god forretningsmodell for digital journalistikk får etablert seg — da kan vi stå overfor NRK-scenariet. Hvis, altså; jeg tror ikke det vil gå slik, men la oss godta premisset for eksemplets skyld. Premiss nr. 2 er at lisensavgiften beholdes som finansieringsmodell for NRK i overskuelig framtid. I dette scenariet er det snart bare NRK som har ressurser til å drive arbeids- og kostnadskrevende journalistikk. Det er bare NRK som har råd til å drive redaksjonelt utviklingsarbeid på nett. Dermed tar NRK.no i løpet av få år over som det største norske redaksjonelle nettstedet. Mer og mer av NRKs allmennkringkastingstilbud distribueres via websidene. Etter hvert som både nasjonale og lokale aviser forsvinner eller blir skygger av seg selv, blir NRK den suverent viktigste nyhetsformidleren i store deler av landet.

Hvis det skulle gå slik, eller noe i nærheten av dette, blir det enda mer nødvendig å finne svar på allerede relevante spørsmål til utviklingen av konseptet for allmennkringkasting (allmennmedievirksomhet):

  • NRKs rolle i forhold til andre offentlig finansierte kulturinstitusjoner. NRK.no vil bli et helt sentralt distribusjonsknutepunkt som det kan stilles spesifiserte krav til.
  • NRKs kommersielle grenser. Hva slags nett-tjenester med kommersielle elementer skal NRK kunne tilby, om noen i det hele tatt?
  • Testing av nye tilbud: Hva med en (helst ubyråkratisk) test av om nye NRK.no-prosjekter allmennmedie-verdi?
  • Lisenspotten: Må absolutt alt gå til NRK? Kan noe av den fordeles på andre aktører for å sikre et mer differensiert journalistisk tilbud — unngå et for mektig NRK?

Hvis scenariet høres fjernt ut, kan man jo ta en titt på hva som har skjedd med National Public Radio i USA de siste årene:

NPR’s listenership has nearly doubled since 1999, even as newspaper circulation dropped off a cliff. Its programming now reaches 26.4 million listeners weekly — far more than USA Today’s 2.3 million daily circ or Fox News’ 2.8 million prime-time audience. When newspapers were closing bureaus, NPR was opening them, and now runs 38 around the world, better than CNN. It has 860 member stations — “boots on the ground in every town” that no newspaper or TV network can claim. It has moved boldly into new media as well: 14 million monthly podcast downloads, 8 million Web visitors, NPR Mobile, an open platform, a social network, even crowdsourcing. And although the nonprofit has been hit by the downturn like everyone else, its multiple revenue streams look far healthier long term than the ad-driven model of commercial media.

Amerikanere betaler ikke lisens, selvsagt, men det er likevel paralleller til NRK-scenariet her. NPRs “lisens” er frivillige donasjoner. Mange små, men også noen gigantiske, som gaven på 200 millioner dollar fra.. en McDonald’s-arving!

Papir mot nett: Blir det stygt?

Posted on by

Her om dagen hørte vi fra klubbleder for journalistene i VG at “kvalitetsjournalistikk finner du fortsatt kun på papir og ikke på nett”. I dag følger professorene Helge Østbye og Hans-Jarle Kind opp. I deres kronikkforsvar for pressestøtten går det nesten like friskt for seg. Først får leseren høre at det er et problem med nettaviser at “de prøver å skaffe et størst mulig publikum for å maksimere reklameinntektene.” Det gjør at de alle løper etter den samme nyheten, blir til forveksling like, og vi får ensretting av mediene. Videre:

Det andre hovedproblemet med reklamefinansierte aviser er at de i liten grad tar hensyn til publikums kvalitetsønsker. Litt populistisk kan det hevdes at det eneste som har betydning for nettavisene er hvor mange lesere de tiltrekker seg, ikke hvor godt fornøyd leserne er med innholdet – de mottar den samme prisen fra publikum uansett: Null. Siden annonseinntektene pr. leser heller ikke avhenger av hvor godt publikum liker innholdet, har derfor nettavisene små incentiver til å investere mye i kvalitetsjournalistikk. Det er følgelig ikke overraskende at norske nettaviser typisk er veldig raske til å komme med nyheter for å tiltrekke seg lesere, men at artiklene gjennomgående er overfladiske og grunne.

Her rulles altså det tyngste skytset ut, men hvem er det Fehr, Østbye og Kind slåss mot? Uttalelser av dette kaliberet skulle tyde på at støtten til papiravisene er i umiddelbar fare, kanskje etter gjentatte angrep og en opphetet debatt i lengre tid. Men noen slik debatt har vi slett ikke hatt. Det er også lite som tyder på at de som forsøker å utvikle nettjournalistikken er særlig opptatt av pressestøtten (jeg forsøkte meg riktignok med noen tanker her for en stund siden, men se hvor mange reaksjoner jeg fikk).

Jeg har ikke sett noen empiriske studier som gir støtte til forskernes og Fehrs kvalitetsvurderinger. Er det ikke på tide å studere nettjournalistikken framfor å slynge ut enkle påstander? En kan også henge seg opp i deler av “bevisførselen” i kronikken. Tidligere het det seg at den store faren med nettaviser var fragmentering av offentligheten. Vi ville få et “Daily Me” for hver leser istedenfor de store, samlende massemediene vi hadde før. Limet i samfunnet ville løses opp. Nå er det altså det motsatte som er problemet: at alle er opptatt av det samme. Og hva med debatten om nisjer og den lange halen?

Hvis dette er opptakten etter at et par lokalaviser har gått inn, hvordan blir da tonen i debatten om papir mot nett når det virkelig går på stumpene for papiravisene? Men må vi ha en slik debatt i det hele tatt? Den kan unngås ved å debattere journalistikken framfor distribusjonsformen, mener jeg fortsatt.

La oss se.

(Forresten – ja, jeg har sett på kalenderen, men tror etter en helhetsvurdering at kronikken ikke er ment som en spøk.)

OPPDATERING 7. april: Nok et sammenstøt mellom papir- og nettsivilisasjonene:

En statsviter utløser Twitter-feide (ABC Nyheter).

Dessuten: dette minner også sterkt om en viss BT-kronikks etterspill, som Eirik Newth reflekterer videre over i Bok og Bibliotek og Vox Publica (samme artikkel, parallellpublisert).

Politisk blogging i Sverige og Norge

Posted on by

Blogging om politikk og samfunn har lenge virket mer dynamisk og interessant i Sverige enn i Norge. Fjorårets “bloggbävning” var et tidsskille. I en artikkel (pdf) i denne ukens Mandag Morgen har jeg forsøkt å finne årsaker til forskjellene mellom svensk og norsk politikkblogging, blant annet ved å snakke med noen sentrale svenske bloggere og mediefolk, som Henrik Alexandersson, og et par norske bloggere (Vox populi og Indregard). Dessuten har jeg loddet stemningen rundt spørsmålet om blogging kan komme til å spille noen rolle i årets stortingsvalgkamp.

I tillegg samarbeidet Mandag Morgen og Twingly om et lite eksperiment; en visualisering av relasjonene mellom bloggere i den aktuelle debatten om regjeringens lovforslag om vern mot religionskritikk. I den klikkbare utgaven av kartet ser man hvilke blogger som lenker til hverandre i denne saken (en liten metodebemerkning: det var ikke helt enkelt å avgrense søket til å fange opp alle blogginnlegg om denne saken. Vi valgte begrepene “religionskritikk” og “ytringsfrihet”, og tror dette fanger opp mye. Likevel kan selvsagt noen innlegg falle utenfor, og vi kan også ha fått med noen innlegg som egentlig dreier seg om noe annet enn den aktuelle saken. Likevel håper vi kartet kan si noe om hvordan blogg-offentligheten fungerer).

OPPDATERING: Journalisten har publisert et intervju jeg gjorde med Daniel Alsén i Politikerbloggen.se.

Journalistpris til bloggere?

Posted on by

Anders Mildner avslutter et glimrende innlegg om “journaliststandens” utfordringer så här:

Vill man göra det lätt för sig skulle man därför kunna säga att det är en liten, liten skandal ett ingen bloggare nomineras till Journalistpriset. Vill man komplicera verkligheten ännu lite mer kan man diskutera om inte de enda rättmätiga pristagarna faktiskt är läsarna, tittarna och lyssnarna. Att totalt förändra själva grundförutsättningarna för en hel medieindustri är ju faktiskt inte så illa jobbat. Ett sådant pris skulle också ge en fingervisning om exakt hur mycket vi journalister har att fundera över.

Nettjournalistikk og inntekter: publisert

Posted on by

Saken om finansiering av nettjournalistikk som jeg har omtalt her før og fått god hjelp av dere til å lage, er nå publisert i Journalisten (papirutgaven har illustrasjoner. Se også sidesak). Det frister definitivt til gjentakelse å forhåndsannonsere ideer på denne måten. Åpenhet har grenser; man ville ikke gjort det samme i en sak hvor det var avgjørende å holde kortene tett til brystet, men til slike drøftende artikler har det klare fordeler å få flere innspill i løpet av arbeidsprosessen.

Ville du betale en journalists honorar?

Posted on by

Jeg har levert artikkelen om finansiering av kvalitetsjournalistikk på nettet, og regner med den kommer i neste utgave av Journalisten (vil selvsagt lenke til den når den blir tilgjengelig). OPPDATERING 16. sept: Saken er nå tilgjengelig (se også en sidesak om nettannonsemarkedet). Takk igjen til alle som kom med gode forslag og innspill.

Man får ikke med alt i en sånn artikkel, selv om den er langt over snittlengden for artikler i norske medier. Et av initiativene det ikke ble plass til, er den nye amerikanske tjenesten spot.us, som jeg nevnte i det første blogginnlegget. Første gang jeg skrev om det var det ikke så mye mer enn en ide, men i mellomtiden har det skjedd ting. Konseptet er altså å finansiere konkrete journalistiske prosjekter med små donasjoner fra enkeltpersoner. Tre prøveprosjekter er allerede finansiert, ett av dem også publisert. Den tredje saken er nå fullfinansiert med 350 dollar (jeg må si at det høres veldig lite ut, når journalisten vil levere en artikkel på 1500 ord og multimediaelementer i tillegg — håper honoraret går opp etter hvert, alternativt at journalisten kan selge materialet flere ganger).

Verktøyene for å få dette til er i stor grad her i dag: det må være enkelt å donere penger, produksjonsmidlene må være gratis eller rimelige. Men kan dette ta av og bli virkelig interessant? Ville du vært villig til å betale litt for å få et tema i ditt lokalsamfunn belyst av en uavhengig journalist?

“Crowdfunding” er vel for øvrig det riktige buzzordet for sånt som dette… “Folkefinansiering?”

Her er primus motor David Cohns siste oppdatering, levert i går per lysbildepresentasjon:

Eksemplarisk

Posted on by

I den aktuelle toppnyheten på VG.no gjør redaksjonen og journalist Inger-Marit Sæby noe som varmer et netthjerte: de lenker til hovedkilden for nyheten om at “Murmansk”-vraket skal heves. Lenke til NRK-saken og kreditering i ingress — eksemplarisk. Leseren får dobbelt opp: både denne viktige nyheten og ekstraservicen det er å kunne gå rett til originalkilden. Rart å fremheve dette? Er det ikke en selvfølge? Jo, det burde være det, men gudene skal vite at det har tatt tid før journalister har akseptert å lenke ut til andre nettsteder. Mange stritter imot ennå. For bloggere må dette fortone seg direkte mystisk.

Hvordan finansiere nettjournalistikken?

Posted on by

Dette er temaet for en artikkel jeg skriver for Journalisten. Tanken er å sette søkelyset på forretningsmodellene i nettmediene. For de aller flestes del kommer inntektene hovedsakelig fra annonser i dag (annonser av ulike typer, selvsagt). Men de svake tallene som flere av de store aktørene presenterte i vår, til tross for sterk norsk økonomi og fortsatt vekst i annonsemarkedet på nett, vakte oppsikt. Har modellen med annonsefinansiering strukturelle svakheter? Hvordan skal da relativt store, slagkraftige nettredaksjoner kunne finansieres? Hvordan vil det gå med den ressurskrevende journalistikken, som gravesaker og utenriksdekning?

Jeg har en del ideer jeg forfølger, men er veldig interessert i konkrete innspill fra leserne her på bloggen. Hva bør jeg fokusere på?

Her er noen av sporene jeg følger:

Filantropi: Selv om de norske tradisjonene for filantropi er svake, er det fristende å se nærmere på et par amerikanske initiativer. Pro Publica er en hel redaksjon med undersøkende journalister, helfinansiert av en stiftelse. Materialet de lager stilles kostnadsfritt til rådighet for store redaksjoner og publiseres på Pro Publicas nettsted (se tidligere omtale). SpotUs, som er under etablering, har en helt annen tilnærming: her “pitcher” journalister en sak med budsjettramme, og ber enkeltpersoner (feks. i et lokalsamfunn) om donasjoner. Når budsjettet er fylt opp, går journalisten i gang. En redaksjon kvalitetssikrer materialet og velger publiseringskanal.

Nå er ikke disse initiativene rettet eksklusivt mot nettjournalistikk, men jeg synes de er helt relevante. Et premiss for saken, og bekymringene for forretningsmodellen, er selvsagt at mye av journalistikken vil flyttes til nettet etter hvert som papiraviser og tradisjonell kringkasting får problemer. Norge har ikke blitt rammet så hardt av denne utviklingen ennå, men det er vel liten tvil om at den kommer.

Pressestøtte: Den direkte pressestøtten i Norge går utelukkende til papiravisene. Burde det vurderes om også nettmedier skal kunne søke om støtte? I så fall, hvordan kan det organiseres?

Organisering: Hva skjer med nettmedienes organisering? Vil de satse mer på frilansere og løsmedarbeidere, for å være mest mulig fleksible? Gir dette store muligheter for frilansere? Vil mediene satse enda mer på brukerskapt innhold?

Så vil jeg naturligvis komme inn på innovasjon innenfor annonsemodellen. Bransjefolk sier jo at nettmediet ennå er ungt og at markedet skal fortsette å vokse. Men vil de redaksjonelle mediene få sin del av veksten? Mye av nettannonsene selges ikke rundt redaksjonelt, journalistisk innhold i det hele tatt.

En modell jeg er sikker på at ikke er verdt å vurdere, er den klassiske abonnementsmodellen som bare Wall Street Journal har lyktes med på nettet. Det er vel ingen som tror på denne modellen i dag (enkelte hadde et visst håp en gang for mange år siden. Den saken viser for øvrig at bransjen har jaktet på alternativer til annonsefinansieringen tidligere også!). Derimot kan brukerbetaling for spesielle tjenester ha noe for seg. Mobiltjenester er det også grunn til å vente seg en del av, etter hvert som den mobile nettbruken griper om seg.

OPPDATERING 16. september: Her er sluttresultatet, med tilhørende sidesak.