De siste par ukene har jeg eksperimentert med en daglig oppsummering av norsk mediejournalistikk under overskriften Mediene om mediene. Det vil si, jeg har stort sett konsentrert meg om den journalistikken om medier som bedrives utenfor de faste sidene og nettstedene til DN/Etter Børs, Dagens Medier, Kampanje, NA24 Propaganda og Journalisten. Jeg har lenge etterlyst en mer systematisk og konsistent norsk mediejournalistikk ved siden av næringslivsvinklingen som dominerer i de fleste av de nevnte. Ikke minst har jeg savnet et større mangfold av vinklinger: en journalistikk som tar opp medienes etikk, språkbruk, kildeutvalg, genrebruk – og så videre. Som ventet har jeg funnet ansatser til slik mediejournalistikk, som da publiseres vekselvis på kultursider, politikksider, sportssider, lokalsider og ikke minst debattsider, men ikke har sin egen faste plass slik som eksempelvis i Dagens Næringsliv. Det er synd, fordi uten en konsekvent satsing over tid bygges det heller ikke opp den ekspertisen som trengs for å løfte mediejournalistikken til et høyere og mer spennende nivå. Jeg har funnet gode ting, men også en hel del mindre bra. Særlig – og litt overraskende – har det vært mye av ukritisk gjengivelse av kritikk av mediene. Kilder av ulikt slag får lange ut mot “mediene” – som oftest uten spesifisert adresse – uten særlig dokumentasjon. Kan dette være en måte for mediene å si til kildene at “joda, vi er selvkritiske, se her”? Litt paradoksalt kanskje, men viktig: Mediekritikk må behandles like kritisk som annen kritikk.
“Mediene om mediene” er ganske tidkrevende, og de nærmeste ukene vil jeg ikke ha tid til å oppdatere hver dag. Derfor vil det bli mer sporadiske glimt av denne “spalten” fremover. Hvis jeg får tid og inspirasjon, vil jeg imidlertid prøve en annen vri: En “Bloggerne om mediene”-oversikt. Det skrives mye interessant om medier i bloggene rundt omkring, og mye av dette forblir ukommentert. Mange bloggere drømmer om mer gjennomslag, om så i en liten sirkel, men det kan bare oppnås hvis bloggere spanderer tid og oppmerksomhet på hverandres anstrengelser. Med et fint ord: etablerer sin egen offentlighet.
Både mediejournalistikk og bloggeres mediekritikk er viktige fordi de fungerer som det den franske medieforskeren Claude-Jean Bertrand har kalt medieetiske ansvarssystemer (media accountability systems). Det er kanskje ikke så vanlig å se det slik, men Bertrand plasserer mediejournalistikk og medieblogging sammen med andre mer kjente slike “systemer” som selvjustisregler (jfr. Pressens Faglige Utvalg, Vær Varsom-plakaten). Leserombud er et annet system. Alt som kan bidra til at medienes virksomhet kontinuerlig granskes og debatteres bidrar til bedre medier.