VG-arkivet (litt) tilgjengelig

Via VGs forside kan brukere søke i hele VG-arkivet tilbake til avisens første utgave i 1945. Men det er ikke akkurat helt gratis: 49 kroner for døgn-adgang og 199 kroner for en uke er temmelig stivt; det skulle vært morsomt å vite hva brukerresponsen er. For den som har tilgang til Atekst/Retriever (f.eks. alle med brukerkonto på universiteter og høyskoler som har avtale med Atekst), ligger hele arkivet der også.

Kontekst: Et innlegg jeg skrev da VG-arkivet ble åpnet i 2008 er en av de største “evergreens” her på bloggen; folk finner stadig tilbake til dette innlegget via søk. Nu altså korrekt oppdatert!

Morgenbladet har åpnet arkivet

Det opplyser redaktøren i siste lederartikkel. Nå kan man søke i artikkelarkivet på avisens nettsted. Det er en etterlengtet og god nyhet. Så håper jeg det også jobbes med søkefunksjonaliteten etter hvert; nå mangler for eksempel mulighet til å avgrense tidsperiode.

Det finnes også større forbedringspotensial. “Åpent arkiv” er jo en sannhet med visse modifikasjoner; så vidt jeg kan se går arkivet tilbake til ca. 1993, da Truls Lie overtok den på det tidspunkt skinndøde avisen og sørget for nytt liv. Forhåpentligvis blir neste mål å gjøre tilgjengelig resten av avishistorien helt tilbake til starten i 1819?

Store Norske: riktig og uunngåelig

Det er en god nyhet Kunnskapsforlaget presenterer i dag: i januar senkes betalingsmuren og nettutgaven av Store Norske Leksikon blir fritt tilgjengelig og annonsefinansiert. Ikke bare det, forlaget har tatt signalene fra marked og brukere også på andre måter: det åpnes for brukerartikler, man kan søke om å bli fagansvarlig på et temaområde, og den nye programvaren gis åpen kildekode, slik at andre kan jobbe videre med den. Det blir spennende å se hvordan dette går. Klarer de å tiltrekke seg a) nok lesere til å nå inntektsmålene, og b) nok interesserte brukere som bidragsytere?

I en artikkel (pdf) jeg skrev for Mandag Morgen i vår der Store Norskes situasjon var et av temaene, viste jeg til Spiegel Wissen, samarbeidet mellom Spiegel og Bertelsmann-gruppens leksikonforlag Wissen Media. Prøv det — her kan brukerne søke samtidig i alt Spiegel-innhold, leksikonmaterialet og tyskspråklig Wikipedia. En super ting med Spiegel Wissen er at alle Spiegel-artiklene fra dag 1 i 1947 er tilgjengelige og søkbare i fulltekst og i pdf-versjon av originalsiden — gratis.

Jeg vil tro at Store Norske kunne vært en meget interessant innholdspartner for for eksempel VG, Aftenposten, Dagbladet, NRK — store nettsteder som kunne sluse noen av sine mange lesere videre til leksikonsakene. Men dette kan selvsagt fortsatt komme. I dag fortjener Kunnskapsforlaget opptil flere skulderklapp.

Hvem blir først i Norge?

2008 kan bli året da en av de norske avisene gjør som New York Times, Economist og Spiegel: åpner arkivet over gamle artikler og slipper søkemotorene til. Til nå har den tradisjonelle tankegangen dominert: arkivet over papiravisens artikler er bare tilgjengelig via den dyre abonnementstjenesten Atekst eller med egne betalløsninger (men selv i Atekst går arkivet ofte bare noen få år tilbake; VG er på gang med en egen arkivtjeneste tilbake til 1945). Slik kan man tjene noen slanter. Men ingen norske medier har til nå gjort som de tre nevnte (eller som Guardian, som har hatt et åpent arkiv i årevis). Begrunnelsen for å åpne arkivet er først og fremst at den økte trafikken via søkemotorer og blogger genererer mer inntekter via annonsesalg enn ved salg via Atekst og lignende. Men strategien har flere fordeler. Her er fire norske aviser som burde vurdere gratisgrepet i 2008:

  • Dagbladet: Har en sterk posisjon på nettet, men papiravisens opplag faller katastrofalt og det er ingen ende på nedskjæringer og sluttpakker. Nyheter om offensiv satsing er dypt savnet. Dagbladet har et av de viktigste arkivene i norsk presse. Ved å gjøre dette — eller så mye som mulig av det — fritt tilgjengelig, kan avisen være tidlig ute med å skaffe seg større andeler av trafikken fra søkemotorer (denne har ikke vært så stor i Norge som i andre land, men det er opplagt at den vil øke, og øke). Avisens merkevare kan bygges gjennom å gjøre historien levende igjen. Dagbladet var kjent som kulturradikalernes avis, den liberale, urbane avisen. Tradisjonen kan fornyes og gjenskapes ved å gjøre Dagbladet til den ledende nettavisen. I en slik strategi er et åpent arkiv en hjørnestein. (OPPDATERING: Magnus påpeker i en kommentar nedenfor at Dagbladets tekstarkiv nå er åpent, selv om presentasjonen av det sier noe annet. Dette er artikler tilbake til 1996).
  • Dagsavisen: Har aldri prioritert nettutgaven. I 2007 ble den pusset litt opp, men fortsatt går nesten alle ressursene til papiravisen. Behovet for å skaffe seg en bedre nettposisjon er delvis erkjent, men radikale grep er nødvendig. Ã…pning av arkivet er også her en hjørnestein i en offensiv nettstrategi. Også Dagsavisen (Arbeiderbladet) har et arkiv av enorm kulturhistorisk verdi, men det kan også få en kommersiell verdi, direkte og indirekte. Både Dagbladet og Dagsavisen burde for øvrig studere Spiegels varslede samarbeid med andre aktører om å gjøre det nye arkivet til en ledende kunnskapsportal. Noe lignende burde definitivt være mulig i Norge også. Kunnskapsforlaget ville være en opplagt partner, de trenger drahjelp for å få fres på sitt leksikon- og ordboktilbud på nettet.
  • Morgenbladet: Nettutgaven er et rent vedheng til papiravisen, kun bestående av papirartikler (“shovelware”), hvorav de aller fleste befinner seg bak en betalmur. Det er liten grunn til å tro at Morgenbladet vil prioritere nettutgaven særlig høyt, men å åpne arkivet — særlig hvis man kunne gå langt bakover i tid — ville i hvert fall være et konstruktivt første skritt. Morgenbladet ønsker å være en viktig kultur- og debattavis. Uten et levende nettsted vil et slikt organ oppleves som gradvis mer og mer isolert og irrelevant etter hvert som medieforbruket flytter seg til nettet.
  • Klassekampen: Resonnementet om Morgenbladet kan i grunnen bare kopieres for Klassekampens del. Det siste poenget har enda større gyldighet for Klassekampen. Dette er en avis som har alle muligheter til å bygge et stort fellesskap av intenst lojale lesere/brukere på nettet. Isteden har avisen tatt et bevisst valg: ressursbruk på nettutgaven skal holdes på et minimum. Derfor er det liten grunn til å vente at Klassekampen vil ta arkivgrepet i 2008, dessverre.

For samtlige gjelder nok at digitalisering av de delene av arkivet som ennå bare finnes på papir blir et økonomisk løft. Nettopp av den grunn kan det være verdt å vurdere å slå seg sammen, med hverandre og/eller med andre kommersielle og offentlige aktører, for å få større økonomiske muskler og gjøre det endelige tilbudet mer attraktivt. Igjen kan Spiegel og deres Eines Tages-prosjekt være en interessant inspirasjonskilde.

OPPDATERING: Interessant diskusjon om økonomien i Wall Street Journals ventede åpning av sin abonnementsbaserte nettutgave.