Bredbåndsavgift, FRA-loven

Jeg har to artikler i siste Bok og Bibliotek:

Er bredbåndsavgift løsningen? forsøker å gå i dybden på dette spørsmålet (som for øvrig driver og vaker litt i vannskorpen i valgkampen for tiden).

Interessant nok merker jeg meg nå at Piratpartiet (her den tyske utgaven) er imot bredbåndsavgift. De er sterkt skeptisk til den formen for statlig sanksjonert tvangsavgift som en slik ordning innebærer, og mener at kunstnere og kulturarbeidere bør kunne finne markedsøkonomiske måter å skaffe seg inntekter på. Som Robin Meyer-Lucht oppsummerer: Piratpartiet er radikale liberalister og establishment-kritikere samtidig — digitale liberalere og motstandere av konsernkapitalismen.

Den andre artikkelen heter “Møt din nye storebror” og handler om den svenske FRA-loven. Ytterligere fordypning her kan finnes i et lengre intervju med Mikael Nilsson i StoppaFRAlagen.nu. Og oppfølging i en sak for Mandag Morgen Etterretninger: Vil skjerme norsk e-post mot svensk overvåkning.

OPPDATERING: Debatten fortsetter i Sverige. Nå er det lagt fram en utredning om politiets behov for signalspaning. Den berører FRA-debatten på flere punkter. Se den velinformerte Mark Klambergs oppsummering. (Kilde her: HAX.)

Opprør mot tyngdekraften

Noe veldig, veldig merkelig er i ferd med å skje i tysk medieverden. De store mediekonsernene har hatt vekslende hell med sine internettsatsinger. Noen få har lyktes bra, mange har satset for lite og for sent, eller for mye og feil. Det er vanskelig å finne noe etablert mediehus som har vært så innovative som f.eks. Schibsted.

Men nå — nå har de funnet ut hvordan de skal gjøre det. De skal få politikerne til å vedta noen nye lover! Det skal innføres en “Leistungsschutzrecht” for mediehus, og denne loven skal brukes til å fotfølge (hold deg fast) de som siterer fra medienes nettpubliserte tekster. Det skal så kreves inn gebyrer for sitering som skal fordeles etter en slags musikkbransjens Tono-modell. Det er sant! Hubert Burda, sjef for Burda-konsernet som gir ut nyhetsmagasinet Focus og mye annet, skrev det denne uken. Burda er også president for avisutgiverforeningen. Og politikere hører på dette, CDU har tatt det inn som valgløfte.

Det norske tilløpet til klipp- og limdebatt blir jo bare blåbær i sammenligning.

Men mediesjefene er nok ikke så naive at de tror en slik sitatavgiftmodell alene er redningen. Det er Google de er ute etter. Burda krever i innlegget sitt intet mindre enn “retten til en andel av søkemotorenes inntekter, i forhold til rettferdige og overprøvbare betingelser”. Akkurat hvordan dette skal foregå er temmelig tåkete. Selvsagt, fordi hele konseptet er absurd og umulig å få tak på med normal logikk. Anja Seeliger gjør et godt forsøk. Hun peker på at mediekonsernene vil ha et “transparent” internett, noe som kan oversettes med “mer kontroll, mer overvåkning.” Denne skal staten stå for, og slik produsere Burdas “overprøvbare betingelser”.

Ikke nok med det, mediesjefene har også hoppet på ideen om en bredbåndsavgift, som jeg selv har skrevet en del om (pdf) de siste månedene. Den er opprinnelig tenkt som en løsning på problemet med ulovlig deling av musikk-, film- og andre filer. I de tyske nyhetsmedienes tankegang er tydeligvis sitering og indeksering en annen form for pirateri, og dermed må også de ha rett på inntekter fra en påtvunget bredbåndsavgift.

Seeliger fanger selvsagt opp ironien i medienes ukritiske behandling av sine egne utspill. Det er på nettsteder uavhengige av de store mediene at kritikken mot disse initiativene fremføres, mens mediene selv er heiagjeng:

Die Zeitungen werden schamlos für Lobbyarbeit in eigener Sache benutzt und sprechen schon damit jeder Form von Qualitätsjournalismus Hohn.

I min naivitet trodde jeg at jeg var ferdig med dette temaet da jeg skrev om de bisarre angrepene mot lenking — såkalt dyplenking — for syv år siden. Og så var det bare en sped begynnelse. For den tyske mediebransjen kan jo få gjennom dette, og deretter blir det vel eksportprodukt.

Løsninger på fildelingsknuten

SV-landsmøtet tok i helgen følgende formulering inn i arbeidsprogrammet for neste stortingsperiode:

SV vil utrede muligheten for å gjøre ikke-kommersiell fildeling av musikk utført av privatpersoner lovlig, i kombinasjon med en lisensavgiftsløsning for betaling til rettighetshaverne. På sikt bør også andre medietyper utredes. Slik fildeling må likevel ikke skje i strid med åndsverksloven bestemmelser.

Til forrige ukes Mandag Morgen skrev jeg en artikkel der jeg prøvde å gå i detalj om ulike forslag til løsning på konflikten mellom nettbrukere og kulturindustrien (pdf) — særlig forslaget om en bredbåndsavgift. Varianter av dette forslaget har sirkulert i flere år, og det må være noe slikt SVs forslagsstillere har hatt i tankene, selv om de ikke har sagt det helt presist (se Bård Vegar Solhjell og Snorre Valen om temaet). Det er sikkert politisk smart å holde det ganske åpent — det viktigste signalet fra SV er at de viser vilje til å diskutere og utrede nye løsninger på dette feltet. Debatten haster, fordi alternativene til konstruktive løsninger begynner å bli ganske skremmende.

Det er for øvrig et ganske stort oppsamlet behov for kulturpolitiske grep for ikke å komme for langt bakpå i den digitale epoken — pressestøtten er et annet eksempel.