Faktasjekknivået

Som så mange andre er også jeg en tilhenger av Bergens Tidendes initiativ om å faktasjekke valgkamppåstander. Den positive responsen prosjektet har fått viser at det ennå er stort potensial for innovasjon i nettjournalistikken (og at det er ingenting som tilsier at nyskapingen må skje i Oslo — selvsagt, men folk i Bergen liker å høre dette!). De av BTs faktasjekkartikler jeg har lest, virker grundige, ryddige og rettferdige i “dommen”.

Samtidig har Tord Nedrelid et godt poeng når han i dag trekker fram det underliggende premisset for BTs faktasjekk: Hva sier det om faktasjekk-nivået blant politiske journalister? Jeg vil tilføye: Og hva med nivået generelt?

Et poeng som har vært fraværende i omtale av prosjektet er hvor flaut det må være for politiske journalister. Med sin blotte eksistens understreker det at journalister som normalt dekker politikk ikke overholder et av grunnprinsippene i journalistikken og kildekritikken: Å… sjekke kildenes påstander.

Wikipedia-forskning trengs

Jeg har skrevet en artikkel for Vox Publica om den tiltakende bruken av Wikipedia blant journalister. Det er mer å si om dette enn det var mulig å komme inn på i artikkelen. Ett aspekt berører jeg bare såvidt: Vi vet egentlig ikke noe om den eventuelle kvalitetsforskjellen mellom Wikipedia (da tenker jeg på de norske utgavene) og Store Norske Leksikon, ganske enkelt fordi ingen har undersøkt det systematisk. En kan nevne enkeltstående feil i Wikipedia, slik Trond Berg Eriksen gjør overfor iBergen/Nettavisen, men det naturlige oppfølgingsspørsmålet blir da: Hvordan står det til med nøyaktigheten i Store Norske? Hva er feilprosenten der? Dette leksikonet redigeres etter tradisjonelle prinsipper med en sjefredaktør, og artiklene skrives av fagmedarbeidere. Men har Store Norske ressurser til å gå gjennom hver enkelt artikkel som leveres i detalj for å sjekke at alle fakta stemmer? Slik arbeider faktasjekkerne i Atlantic og andre seriøse publikasjoner. Spiegel og Economist er kjent for den samme nidkjære linjen. Men Store Norske?

Foreløpig velger jeg å tro at nivået på de norske Wikipedia-utgavene er stigende, i takt med at fellesskapet av brukere og antall artikler vokser. En viss sammenheng er det vel også mellom kvalitet og popularitet blant brukerne når det gjelder genren leksikon. Hvor nyttig er et leksikon for brukerne hvis det er stappfullt av feil? Men altså: forskning trengs.