Nyheten Kjell Inge Røkke i går slapp om at han vil opprette en allmennyttig stiftelse, passer i teorien godt inn i bildet han lenge har ønsket å skape av en samfunnsengasjert industribygger. Det vil si, hvis han ikke hadde vært norsk. I land som USA og Tyskland ville knapt noen vært forundret over et slikt grep fra en milliardær — snarere ville mange rett og slett forvente det. Men “The Røkke Family Foundation” passer ikke fullt så godt inn i norsk tradisjon, og løsningen er spesielt dårlig tilpasset Røkkes politiske preferanse, sosialdemokratiet representert ved Arbeiderpartiet og LO. Der vil man helst at rike mennesker skal betale mest mulig skatt, slik at fordelingen av midlene er underlagt demokratisk kontroll, slik argumentasjonen lyder. Derfor ville en lansering av en Røkke-stiftelse med en slags velsignelse fra Ap og med ledende sosialdemokrater i de styrende organene, slik man av mediedekningen får inntrykk av var planen, vært noe av et tradisjonsbrudd i Norge. Det skal bli spennende å se om stiftelsen blir noe av, og hvilken rolle Ap-folk i så fall vil spille.
Jeg har skrevet om utviklingen innen moderne filantropi tidligere, blant annet i en Mandag Morgen-artikkel om “strategiske pengegaver som vår tids veldedighet” (pdf).