Store Norske Kunnskapsbase

Vi ser oss blind på leksikonformen. En kunnskapsbase ser i dag annerledes ut.

Begrepet “nasjonal kunnskapsbase” er blitt kodeordet for “La Store Norske leve”. Det brukes av de som arbeider for at Kulturdepartementet eller andre offentlige aktører skal finansiere videre drift av Store Norske Leksikon (SNL).

Bruken av kunnskapsbasebegrepet i SNL-debatten er ureflektert. I realiteten har diskusjonen bare dreid seg om å bevare den tradisjonelle leksikonmodellen. De som vil at det offentlige skal redde SNL har ikke presentert noen oppdatert visjon om hvordan en kunnskapsbase faktisk bør utformes og fungere i dag. De vil videreføre SNL.no omtrent slik nettstedet i dag fremstår.

Men det gir bare mening å drive SNL videre hvis det tilpasses vår tids produksjons- og distribusjonsmåte for kunnskap. Kort sagt: En kunnskapsbase må i dag fungere i samsvar med verdensvevens logikk, ikke kjempe mot den.

Continue reading

Launch of Norwegian instance of CKAN!

At the government data project at the University of Bergen, we see the Norwegian language version of CKAN, launched this week, as a significant step on the way to opening up data sources for reuse in Norway. With CKAN, we have one more piece of crucial infrastructure in place:

Thanks to help from the fast and efficient CKAN community, the translation could be implemented in a short time. In addition, data packages that we had already registered as part of our project could be imported from a Google spreadsheet. With 136 packages already online at no.ckan.net, we feel we have had a good start.

We of course hope that the Norwegian open data community – both inside and outside government agencies – now will seize the opportunity and engage in registering data sources at no.ckan.net. In addition, we believe that the existence of the website will alert more people to the need for a proper “store” of government data. In fact, the Norwegian minister responsible for IT policy recently stated that work on a Norwegian “data.gov” had begun.

In the context of the international open data community, we certainly aim to share experiences made with no.ckan.net as we move forward.

(First published on the Open Knowledge Foundation blog.)

DN-kronikk: Slipp fakta fri

Jeg har en kronikk i Dagens Næringsliv i dag — du finner hele teksten her. Den er sterkt inspirert av arbeidet med et prosjekt om offentlig sektors data ved Universitetet i Bergen. Du vil finne det meste av det jeg ellers skriver om dette temaet i Vox Publica, nærmere bestemt bloggen Fakta først.

Continue reading

Open government data in Norway: mounting interest but no breakthrough yet

A loose community is forming, slowly pushing open data higher on the agenda of Norway’s politicians and civil servants. But these developers, journalists, academics, and IT business people have so far not achieved a significant breakthrough. Government pledges for opening up more data sources are still vague and non-binding.

The past few months I have led a fact-finding project about open data in Norway at the University of Bergen’s Department of Information Science and Media Studies. In the first phase of the project, we interviewed and surveyed civil servants at the state, regional and local government levels about their opinions on and interest in making datasets available for re-use. Our first project report (see English summary), presented at a seminar in Bergen in January, is mainly based on this work. Among the findings:

Continue reading

Idemyldring med resultater

For en stund siden utlyste en “Power of Information Task Force” utnevnt av den britiske regjeringen en konkurranse: Fortell oss om din ide til bedre offentlig (statlig, kommunal) informasjon, og vi hjelper deg med å virkeliggjøre ideen. For en uke siden ble vinnerne kåret. Mange av vinnerideene er superenkle, men det er jo ofte slike tjenester man trenger. Ideen “Where does my money go?” hører til de mer avanserte, men desto mer spennende tjenestene (den ville vært ekstremt interessant for journalister, også):

Recent developments in internet technologies over the past few years make it feasible to build an online visualisation service which would help citizens to find, explore, understand and re-use data made available by the government. Instead of visualisations generated by others to illustrate particular reports, data could be displayed in accordance with the interests of the user. Hence the user could see data from their region in national context, grasp the background to specific policies relevant to them more concretely and posit trends and patterns for themselves. The service would allow citizens to navigate through and engage with government information on their own terms by helping them to generate visual representations for themselves, by themselves.

The Guardian har for øvrig en egen blogg (og kampanje) viet temaet frigivelse av statlige/kommunale data for viderebruk. Skal mer effektive og brukervennlige tjenester skapes, fordrer det gjerne at disse dataene kan “høstes” av dem som har ideene til tjenestene. Men dette er ofte vanskelig eller umulig i dag. (Jeg skrev en artikkel om temaet (pdf) tidligere i år).

(innlegget tilhører miniserien inspirert av rapporten eBorger2.0).

Allmennkringkasting: visjoner tyter fram

Sist uke møttes BBC-folk, teknologer, TV-folk, journalister og bloggere til en debatt i London om allmennkringkastingens framtid. Høres kjedelig ut? Ja, bortsett fra at her ble det virkelig tenkt fritt og nytt. Etter Bowblogs oppsummering å dømme, er dette første gang allmennkringkasting er blitt diskutert på det 21. århundres premisser. Jeg tenker spesielt på den dristige koblingen mellom BBC som dataleverandør og som kringkaster. Her knyttes to eksisterende diskusjoner sammen. Den første dreier seg om forvaltningen og prisingen av dataene offentlige virksomheter produserer, et tema jeg nylig skrev om i en Mandag Morgen-artikkel (pdf). Den andre er om hvordan lisensfinansierte allmennkringkastere skal organisere og fokusere selve “innholds”-produksjonen (programmer, bilder, lyd, tekst) i en post-monopol-, post-knapphetsæra. Det visjonære fra London-debatten er fanget i begrepet “common platform” (allmennplattform?). I dette ligger at BBC må oppfordre til og legge til rette for mest mulig viderebruk av sine data og sitt innhold, slik at institusjonen både bidrar til å gjøre samfunnet mer innovativt (et økonomisk argument) og styrker medie-“økologien” (et kulturelt-politisk argument). Til nå har det vært lite snakk om allmennkringkasterne i debatten om frigivelse av offentlige data, dels fordi de er eksplisitt unntatt i EU-direktivet som er den fremste pådriveren på dette feltet (viderebruksdirektivet). Det mest relevante eksemplet på “allmennplattform”-tankegangen i Norge er utvilsomt yr.no, der Meteorologisk institutt og NRK i fellesskap har gjort værdataene tilgjengelig og slik lagt til rette for viderebruk og innovasjon. Foreløpig er det ingen klar linje å se fra NRK som peker i retning av en allmennplattform-visjon, men du verden hvor spennende det hadde vært å få en substansiell debatt om dette. (tips: Erik, som har samlet flere lenker).

Se også:

Alt for alle, alltid?

Helt åpen debatt om NRKs framtid — et eksperiment

Noe for NRK en vakker dag

Public service — online future or no future