Krav til NRK: bredere deltakelse i debatter

Vox Publicas åpne netthøring om NRKs framtid — varslet her for et par uker siden — er kommet godt i gang. Hovedingrediensene er leserkommentarer og spesialskrevne debattartikler, som vi publiserer to-tre nye av i uken. Det vi har savnet mest til nå er interesse blant de norske allmennbloggerne. Men det kan fortsatt komme, og kanskje kan artikkelen vi publiserer i dag friste noen. Det er Egil G. Skogseth ved Pedagogisk forskningsinstitutt , UiO, som skriver om behovet for mer publikumsdeltakelse i NRKs debattsendinger. Og da tenker han ikke på SMS-er under TV-debattene eller på debattfora på nettsidene. Nei, han vil ha deltakelse i selve radio- og TV-programmene:

Kun få måneder etter at Time Magazine kåret “You” – alle amatørene som produserer medieinnhold – til årets person, er det merkelig at ikke NRK blir anmodet om å invitere vanlige borgere til å delta i sine debattprogrammer. For hvis NRK virkelig skal bidra til danningen av aktive borgere og dermed styrking av demokratiet, er det nødvendig å slippe til langt flere enn “den pratende klasse” i Oslo.

Det eneste programmet som lar folk slippe til med direkte overført tale er “Rett på” på P1, som sendes hver fredag kl. 13. Ifølge programmets egne sider er det Norges største debattprogram på radio med over 600.000 lyttere. Det er neppe det mest trendy programmet verken i løypa Akersgata-Stortinget-Marienlyst eller i bloggsfæren, men lyttertallene sier sitt om potensialet. Det jeg har hørt av programmet før (merkelig nok ser de ikke ut til å være tilgjengelig via nettradioarkivet) vitnet om stram og dyktig programledelse av Tron Soot-Ryen, som sier dette om erfaringene:

Forskjellen på Rett på og mange andre debattforum er nok at hos oss må den som mener noe være forberedt på å presisere hva hun eller han mener og må tåle møtbør både fra andre lyttere og de to i panelet i studio. Dermed blir det mye mer tyngde over debatten enn når noen ukritisk mener noe i forbifarten i et debattforum. Vi tillater heller ikke anonyme innlegg. I Rett på må alle stå fram med fullt navn.

Jeg tror Skogseth har et meget godt poeng. Soot-Ryen tar de store “snakkis”-temaene. Hvorfor ikke åpne for slike debattformer også rundt andre typer temaer?

Helt åpen debatt om NRKs framtid — et eksperiment

Et kvart århundre etter at NRK-monopolet ble oppløst og to år etter at YouTube så dagens lys – det kan vel være bra nok timing for en grunnleggende debatt om hva NRK er og bør være i årene som kommer. Tiden er den rette for å få fram bredden og dybden i synspunktene på allmennkringkastingens rolle og muligheter i et digitalt medielandskap. Og nå er muligheten der, for alle. Vox Publica, der jeg er med i redaksjonen, inviterer til en “Åpen netthøring om NRKs framtid”. Vi er litt spente, så klart: vil mange ønske å bidra i et relativt nystartet magasin med begrenset leserkrets til nå? Hvordan står det egentlig til med engasjementet rundt NRK? Vil vi klare å lokke fram noen originale synspunkter?

Den konkrete foranledningen til debattinvitasjonen er forslaget til ny allmennkringkastingsplakat – overordnede retningslinjer – for NRK. Plakaten ble presentert av kulturminister Giske i mai, og så sendt på høring. Vox Publicas initiativ er direkte inspirert av følgende Giske-uttalelse: “Vi ønsker å få bredest mulig deltakelse i diskusjonen om (…) NRKs allmennkringkasteroppdrag. Dette blir den største diskusjonen om NRKs rolle kanskje noengang.”

Å… få til bred deltakelse i en slik debatt avhenger av mange aktører og forhold: Temaet må oppleves som viktig for deltakerne, det må legges praktisk til rette for at folk kan ytre seg, og saken må få tilstrekkelig oppmerksomhet i offentligheten – det vil både brede og smale medier og publikasjoner. Til nå har det vært noen innlegg om enkelte forhold i Giske-forslaget (et ferskt eksempel i Kampanje), men ikke akkurat den største NRK-diskusjonen noengang. Men det er ennå tid. Høringsfristen går ikke ut før 1. september, og det er selvsagt ingen grunn til at debatten skal stoppe da, heller.

En slik netthøring kan legges opp på mange måter. Vi har valgt en kombinasjon av ulike tilnærminger:

  • Det viktigste grepet er å dele forslaget til allmennkringkastingsplakat i fem deler, i tråd med inndelingen i forslaget. Dermed kan man kommentere ganske konkrete aspekter istedenfor å måtte forholde seg til hele plakaten (se for eksempel del 2 eller del 5.) Men det er selvsagt også fritt fram for å levere en helhetlig kommentar om NRK, eller legge vekt på andre aspekter enn de som fremheves i plakaten.
  • Et annet grep er å invitere enkeltpersoner til å skrive innlegg som blir publisert som egne artikler i Vox Publica i ukene som kommer. Vi håper å få inn flere spennende bidrag, og også muligheten til å få publisert innlegget som egen artikkel står selvsagt også åpen for alle.
  • Med ujevne mellomrom vil vi skrive egne saker der vi oppsummerer debatten og trekker linjer.
  • Vi vil også publisere enkelte av uttalelsene som de inviterte høringsinstansene leverer til Kulturdepartementet. Dermed får Vox Publica-leserne også muligheten til å kommentere disse uttalelsene.
  • Endelig vil vi etter beste evne følge med i den NRK-debatten som måtte være i mediene, på blogger osv. og referere til denne i magasinet underveis.

Her på min egen blogg vil jeg nok også benytte anledningen til å reflektere over erfaringene vi etter hvert høster med dette eksperimentet.

Wikipedia-forskning trengs

Jeg har skrevet en artikkel for Vox Publica om den tiltakende bruken av Wikipedia blant journalister. Det er mer å si om dette enn det var mulig å komme inn på i artikkelen. Ett aspekt berører jeg bare såvidt: Vi vet egentlig ikke noe om den eventuelle kvalitetsforskjellen mellom Wikipedia (da tenker jeg på de norske utgavene) og Store Norske Leksikon, ganske enkelt fordi ingen har undersøkt det systematisk. En kan nevne enkeltstående feil i Wikipedia, slik Trond Berg Eriksen gjør overfor iBergen/Nettavisen, men det naturlige oppfølgingsspørsmålet blir da: Hvordan står det til med nøyaktigheten i Store Norske? Hva er feilprosenten der? Dette leksikonet redigeres etter tradisjonelle prinsipper med en sjefredaktør, og artiklene skrives av fagmedarbeidere. Men har Store Norske ressurser til å gå gjennom hver enkelt artikkel som leveres i detalj for å sjekke at alle fakta stemmer? Slik arbeider faktasjekkerne i Atlantic og andre seriøse publikasjoner. Spiegel og Economist er kjent for den samme nidkjære linjen. Men Store Norske?

Foreløpig velger jeg å tro at nivået på de norske Wikipedia-utgavene er stigende, i takt med at fellesskapet av brukere og antall artikler vokser. En viss sammenheng er det vel også mellom kvalitet og popularitet blant brukerne når det gjelder genren leksikon. Hvor nyttig er et leksikon for brukerne hvis det er stappfullt av feil? Men altså: forskning trengs.

Web magazine launches with “Wikipedia relay race”

Today Vox Publica launched, a new Norwegian web magazine with democracy and freedom of speech as its main topics. It’s the result of intensive work over the last couple of months by a small group of people, including me, at the Department of Information Science and Media Studies at The University of Bergen.

I’m very happy that we could launch the magazine with a new initiative we’ve called “Wikipedia-stafetten” – the Wikipedia relay race, where the participants are scientists/academics. It works like this: Vox Publica’s editor professor Jostein Gripsrud started the race by writing an encyclopedia article about “offentlighet” – the public sphere. The article was published in Vox Publica, where it will remain in that form. Simultaneously we published the identical text as the article about “Offentlighet” in the Norwegian (bokmål) version of Wikipedia. And then Gripsrud challenged another academic, Erling Dokk Holm, to write the next article in the race. Hopefully the “competition” will go on for a very long time. As Nature wrote last year, “Researchers should read Wikipedia cautiously and amend it enthusiastically.” (quoted here earlier). We see the initiative as a practical way of supporting and enhancing one of the tools of democracy and free speech.

The Wikipedia community’s treatment of the article is very interesting to observe: The original version lasted five minutes on Wikipedia before the first edit. And the community has done an excellent job so far in adding links, list of contents and other editing. All the relay articles will also be presented on a special portal page.